Velkommen til Misjonskirken på Holmlia!

Svend Ole Kvilesjø | april 18th, 2022 - 19:00

Her er talen Arne Gunneng holdt i Misjonskirken Oslo Syd 2. påskedag.

(Og var du ikke i kirken, gikk du glipp av et herlig skuespill!

Del 1: Siktemålet i Det Gamle Testamentet

Det Gamle Testamentet har et siktemål. Det forteller at noe skal skje langt der fremme.
Siktemålet er at Guds Sønn skal komme til verden. Fra Bibelens første blader, fra Adam og Eva – og ut hele Det Gamle Testamentet, er det en hovedtanke. Gud skal sende en som kan frelse oss fra våre synder. Jesus skal komme til verden. Og det gjorde han. Det leser vi om i Det Nye Testamentet. Alle bøkene i Det Gamle Testamentet handler om Jesus.

Det første løftet om at Gud skal sende Jesus til verden finner vi i 1 Mos. 3,15. Adam og Eva hadde vært ulydige og hørt på djevelen/slangen i Edens hage. De hadde brutt den eneste regelen de hadde, og spist av frukten på det eneste treet Gud sa de ikke fikk spise av, treet som gir kunnskap om godt og ondt (1 Mos 2,16-17). De hørte ikke lenger på Gud, og Gud måtte kaste dem ut av det flotte paradiset han hadde skapt for dem.

Før de blir kastet ut leser vi at Gud straffer Adam og Eva, men Gud snakker også til slangen/djevelen – som hadde lokket dem til å synde. Djevelens plan var å lokke menneskene ut av paradis, og at de aldri skulle komme dit igjen. Satan vil ikke mennesket noe godt.

Det er da Gud gir det første løftet – om at noe skal skje en gang i fremtiden.
Til slangen sa han: «Jeg vil sette fiendskap mellom deg og kvinnen, mellom ditt avkom og hennes ætt. Den skal knuse ditt hode, men du skal hogge den i hælen.»


En gang der fremme skulle det skje noe gjennom kvinnens ætt, kvinnens ætt skulle knuse djevelens eller slangens hode. Djevelens plan om at mennesket ikke skulle være sammen med Gud i paradis, ville bli knust.
Det skulle ikke skje noe gjennom mannen og kvinnens ætt, nei, bare gjennom kvinnens ætt. Gjennom kvinnens ætt ville Gud gi menneskene en mulighet til å vende tilbake til paradis. Historien om Adam og Eva fant sted over 4000 år før Kristus/før vår tidsregning begynte.


Det var ikke mye Adam og Eva forsto, da Gud sa dette. De forsto bare at noe skulle skje gjennom kvinnens ætt. Etter hvert som århundrene passerte, forteller Gud i Det Gamle Testamentet, mer og mer om dette som skal skje. Gud forteller litt etter litt. Flere hundre løfter gir han oss i Det Gamle Testamentet – om det som en gang skal skje.
For eksempel, en jomfru skulle bli med barn (Jesaja 7,14), en fyrste skal bli født i Betlehem (Mika 5,1), en konge skulle ri inn i Jerusalem på et esel (Sakarja 9,9) eller at denne personen skulle bli slått, plaget, dø for våre synder (Jesaja 53) og stå opp fra de døde (Jesaja 26,19).


Vi tror at personen vi leser om i Det Gamle Testamentet er han vi kjenner som Jesus. For i det Nye Testamentet ser vi at jomfru Maria ble med barn, selv om hun ikke hadde vært sammen med noen mann (Matt 1,23), Jesus ble født i Betlehem (Luk 2). Palmesøndag red Jesus inn i Jerusalem på et esel (Matt 21) og han ble plaget, slått og døde for våre synder på et kors, men sto opp fra de døde tredje dag.


Det Gamle Testamentet har et siktemål. Det forteller at Jesus skal komme til vår verden.

DEL 2: Oppstandelsen


Dagen da alle ble overrasket. Dagen da ingen forsto noen ting.

Tre dager før det vi skal snakke om i dag, hadde mange vært så triste. Jesus hadde dødd. Fiendene hans hadde spikret ham opp på et kors, og der døde han.


Gjett om Jesu venner gråt. Moren hans gråt, brødrene og søstrene hans gråt, disiplene/elevene som hadde gått sammen med ham i tre år gråt. Noen kvinner som alltid fulgte med Jesus der han gikk – gråt. Aldri hadde det vel vært en mer trist dag enn denne.


Noen av Jesus venner tok den døde kroppen hans ned fra korset, og la ham i en grav, i en hule i fjellet, et sted i byen Jerusalem. Foran graven rullet de på plass en kjempestor stein.En mann som het Lukas skriver om alt dette, og det er det han skriver – vi følger i dag.

Kvinnene ved graven

Ved daggry, den første dag i uken, søndag, tre dager etter Jesu død kom flere kvinner til graven, tre vet vi navnet på; Maria Magdalena, Johanna og Maria, Jakobs mor. De hadde med seg noen velluktende oljer. De skulle smøre inn Jesus døde legeme med disse oljene.

Men de hadde et stort problem, hvordan skulle de rulle bort den store tunge steinen?

Da de kom til graven, var den store steinen foran graven rullet bort. Og de fant ikke Jesus døde kropp i graven. Med ett sto det to menn i hvite klær sammen med dem: Englene sa: «Jesus er ikke her. Husker dere ikke at han fortalte dere og alle vennene sine – at han skulle stå opp fra graven etter tre dager? Jesus er ikke her, han har stått opp fra døden» (Lk 24, 5).

Jesu 11 disipler​

Så løp kvinnene det forteste de kunne til huset der Jesu 11 disipler var. De ropte: «Jesus er ikke i graven, han er stått opp fra de døde». Men disiplene trodde kvinnene bare sa tull. PeterLikevel sto Peter «opp og løp til graven, og da han bøyde seg inn i den, så han ikke annet enn linklærne. Så gikk han hjem, fylt av undring over det som hadde hendt».


Emmausvandrerne

Samme dag var det to av Jesu venner som gikk til en by som lå 60 stadier fra Jerusalem, ca 11 km fra Jerusalem. (En stadie er 192 meter). De var forferdelig triste. De snakket om alt som hadde skjedd med Jesus, og «mens de nå snakket sammen om dette, kom Jesus og slo følge med dem». Men det står at øynene deres hindret dem i å se, så de ikke kjente Jesus igjen.


Jesus spurte hvorfor de var så triste, og en som het Kleopas svarte, at han måtte være den eneste i Jerusalem som ikke hadde fått med seg det som har hendt de siste dagene.


«Jesu fiender hengt ham opp på et kors, og der døde han. Og nå har han allerede ligget tre dager i graven. Men det merkelige er at noen kvinner som gikk til graven i dag tidlig, sier noe merkelig: de sier at Jesus er stått opp fra de døde? Har du hør noe så rart?»


Så begynte Jesus å snakke med dem, fra det som står i Det Gamle Testamentet. Han fortalte om det de hadde hørt så mange ganger før, at Gud skulle sende en person til verden. En som skulle dø for verdens synder, men som skulle stå opp fra de døde igjen.


Men både Kleopas og kameraten hans, hadde som alle andre, ikke forstått dette. De trodde at denne Jesus skulle stå opp fra graven tre dager etter at han hadde dødd på korset.


Da de kom til Emmaus, bad de med seg Jesus inn. De ville spandere kveldsmat på fremmedkaren, og de bad fremmedkaren ba for maten. Og da skjedde det noe. Det står i Bibelen at øynene deres ble åpnet, så de kjente ham igjen. Det må ha vært litt av et øyeblikk.


Hva var det som gjorde at de kjente ham igjen? Kan det ha vært at de så hendene hans, spikermerkene, naglemerkene, da han brøt brødet? Så ble han plutselig usynlig for dem. Da sa de til hverandre: «Brant ikke hjertet i oss da han talte til oss på veien og åpnet skriftene for oss?» Så var det disse to guttas tur til å løpe, de løp tilbake til Jerusalem.


Jesu disipler

Hvor mange av Jesu 11 disipler som var samlet da Kleopas og den andre kom, vet vi ikke. Men her fortalte de hva som hadde hendt på veien, og at de først hadde kjent Jesus igjen da han han brøt brødet. De ropte: Jesus lever.
Mens de snakket, stod Jesus midt iblant dem og sa: «Fred være med dere!» Ikke bli redde, det er meg, Jesus. Se på sårene i mine hender og føtter. De ble så overrasket og glade.


Jakob

Døde mennesker pleier ikke å stå opp og vise seg for vennens sine, derfor ble alle overrasket denne påskedagen for over 2000 år siden. Jesus hadde sagt mange ganger … at han skulle stå opp fra døden igjen. Likevel var det kanskje ingen som hadde forstått det. De trodde ikke at de skulle se ham igjen i levende livet, her på jorda noe mer.

En siste person jeg har lyst til å fortelle deg om var en som het Jakob. Jakob var broren til Jesus. Jesus hadde 4 brødre; Jakob, Judas, Simon og Joses – og så hadde han flere søstre. Disse hadde heller ikke trodd at Jesus skulle stå opp fra de døde.


Men det står i Bibelen at etter at Jesus hadde stått opp fra døden, møtte han broren sin Jakob. Og da kunne ikke Jakob lenger si at han ikke trodde at Jesus kunne stå opp fra døden.



Gikk du glipp av talen?

admin | april 11th, 2021 - 21:45

Talene fra gudstjenestene i Misjonskirken Oslo Syd på Holmlia finner du i lyd-talelageret vårt. De nyeste kan du også se på YouTube.

Hva er dine ambisjoner for livet?

brenne | desember 1st, 2013 - 22:17

Paulus kritiserer de kristne i Korint for at det er samfunnet som preger dem og ikke evangeliet.  Trenger vi også en slik kritikk? Hva i evangeliet står i motsetning til norsk kultur anno 2019 og hva er viktig nok til at vi skal praktisere det  i opposisjon til samfunnet i dag?  Hør søndagens tale her: http://mos.ajwk.no

Du kan være en forskjell

brenne | juni 4th, 2013 - 11:37

Hvordan kan jeg som et lite menneske utgjøre en forskjell i en stor verden?

Vi  er salt og lys, sier Jesus og vi skal oppfylle misjonsbefalingen: gjøre disipler av alle nasjoner.   Kan vi det?   Er ikke dette kallet for stort for oss?  Det er en ting å snakke om det, noe annet å faktisk gjøre noe som får betydning.  I denne preken ser vi på hvordan Moses heller ikke trodde han kunne få til stort, hva Gud sa til ham  og hvordan det har noe å si til oss.

[…]

Omvendelse, nøkkelen til Guds velsignelse

brenne | november 14th, 2012 - 13:14

Omvendelse gir stor glede,  når det er en sann omvendelse. Hva det er, og hvordan det skjer handler denne talen om. […]

Fellesskap under angrep

brenne | september 20th, 2012 - 21:13

Lignelsen om den fortapte sønn er like mye en lignelse om to fortapte sønner.    Både «frigjorte moderne» mennesker og  «religiøse tradisjonalister» har skjøvet Gud ut av livet.  Denne preken handler om hvordan vi bryter ned fellesskapet med Gud og hva som skal til for å gjenopprette det. […]

Unikt fellesskap

brenne | september 20th, 2012 - 20:50

Jesus skaper et helt unikt fellesskap, annerledes og dypere enn noe annet type fellesskap.

Vi ser nærmere på hva og hvordan  utfra lignelsen om den bortkomne sauen […]

Du får det du gir

brenne | mars 31st, 2012 - 10:01

Hvorfor bør barmhjertighet være høyt prioritert, og hva er det.  Denne talen inspirerer til handling og økt glede […]

Hva gjør vi med jødehat og muslimhat?

brenne | februar 8th, 2012 - 15:16

Dagens nyhetsbilde viser at jødehat og annen rasehat er utbredt. Hva skyldes dette og hvordan kan vi bekjempe det, både i samfunnet og oss selv?  Dette» prekenforedraget» i anledning Holocaustdagen må du ikke gå glipp av. […]

Lykkelig er den sørger

brenne | januar 25th, 2012 - 19:51

Jesus sier lykkelig er den som sørger,  – ikke akkuratt et opplagt utsagn. Talen viser hvordan ulike former for sorg ikke hindrer glede, men er en forutsetning for glede. […]