Lignelsen om den fortapte sønn er like mye en lignelse om to fortapte sønner.    Både «frigjorte moderne» mennesker og  «religiøse tradisjonalister» har skjøvet Gud ut av livet.  Denne preken handler om hvordan vi bryter ned fellesskapet med Gud og hva som skal til for å gjenopprette det.

Fellesskap under angrep og gjenopprettelse

Misjonskirken 16 . sept 2012 Pål Brenne

Sist søndag begynte vi en serie om nåde og fellesskap.  Hvordan Evangeliet skapet et nytt type fellesskap.   Det er svært sentrale tema i Kristen tro.  teksten er Luka 15 der Jesus gir tre lignelser som svar på at fariseerne er opprørte over at Jesus har fellesskap med tollere og syndere.

I dag skal vi se på den lengste av de tre lignelsene.  En veldig kjent lignelse

Lignelsen om den fortapte sønn, eller bortkomne sønn – blir den kalt.

 

Luk 15.11-

11 Jesus sa: En mann hadde to sønner. 12 Den yngste sa til ham: «Far, gi meg den delen av formuen som faller på meg.» Han skiftet da sin eiendom mellom dem. 13 Ikke mange dager etter solgte den yngste sønnen alt sitt og drog til et land langt borte. Der sløste han bort alle pengene i et vilt liv. 14 Men da han hadde satt alt over styr, kom en svær hungersnød over landet, og han begynte å lide nød. 15 Han gikk da og tok arbeid hos en mann der i landet, og mannen sendte ham ut på markene for å gjete svin. 16 Han ønsket bare å få mette seg med de belgene som grisene åt, for ingen gav ham noe.
17 Da kom han til seg selv og sa: «Alle arbeidsfolkene hjemme hos min far har mat i overflod, mens jeg går her og sulter i hjel! 18 Jeg vil bryte opp og gå til min far og si: Far, jeg har syndet mot Himmelen og mot deg. 19 Jeg fortjener ikke lenger å være din sønn. Men la meg få være som en av leiekarene dine.»
20 Dermed brøt han opp og drog hjemover til sin far. Da han ennå var langt borte, fikk faren se ham, og han syntes inderlig synd på ham. Han løp sønnen i møte, kastet seg om halsen på ham og kysset ham. 21 Sønnen sa: «Far, jeg har syndet mot Himmelen og mot deg. Jeg fortjener ikke lenger å være din sønn.» 22 Men faren sa til tjenerne: «Skynd dere! Finn fram de fineste klærne og ta dem på ham, gi ham ring på fingeren og sko på føttene. 23 Og hent gjøkalven og slakt den, så vil vi spise og glede oss. 24 For denne sønnen min var død og er blitt levende, han var kommet bort og er funnet igjen.» Og så begynte festen og gleden.
25 Imens var den eldste sønnen ute på marken. Da han gikk hjemover og nærmet seg gården, hørte han musikk og dans. 26 Han ropte på en av tjenerne og spurte hva som var på ferde. 27 «Din bror er kommet hjem,» svarte han, «og din far har slaktet gjøkalven fordi han har fått ham frisk hjem igjen.» 28 Da ble han sint og ville ikke gå inn. Faren kom ut og prøvde å overtale ham. 29 Men han svarte: «Her har jeg tjent deg i alle år, og aldri har jeg gjort imot det du sa; men meg har du ikke gitt så mye som et kje så jeg kunne holde fest sammen med vennene mine. 30 Men straks denne sønnen din kommer hjem, han som har brukt opp pengene dine sammen med skjøger, da slakter du gjøkalven for ham!» 31 Faren sa til ham: «Min sønn! Du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt. 32 Men nå skal vi holde fest og være glade. For han, din bror, var død og er blitt levende, han var kommet bort og er funnet igjen.»

 

Jeg skal peke på noen sider  ved denne fortellingen som jeg tror  skal utfordre oss og opplyse oss på en litt annen måte enn du er vant til

I dag vil jeg vi skal ta et overblikk  over historien. Få litt tak på  helheten i hva  Jesus utfordrer med.

Og jeg vil løfte opp tre ting.  At denne fortellingen handler om  et angrep på fellesskapet,  et angrep som springer ut av avgudsdyrkelse  og at  helbredelsen er smertefull.

Angrep på fellesskapet

Det kommer kanskje overraskende på noen av dere som kjenner denne historien godt fra før.   Vi har en tendens i vår kultur til å overse noen kjernepunkt i Bibelen og i evangeliet , det som handler om fellesskap.    Andre kulturer overseer ikke det, fordi de rett og slett er nærmere Bibelen i sin kultur, i alle fall på det området.

Men denne lignelsen handler om et fellesskap som blir ødelagt.   Det er nære bånd  som brytes,  et familiesamhold som  kommer under kraftig angrep og som går i oppløsning

Det første angrepet på familien er åpenbart og veldig tydelig. Det kommer fra den yngste sønnen i familien: Han går til faren og ber om å få sin del av formuen, arven sin.

Det er ganske heftig.    På den tiden i den kulturen var det sånn at når en mann døde,  altså ikke hvilken som helst mann, men en far,  familienes overhode døde, så ble hele arven, alle eiendelene delt mellom sønnene hans  ( ikke døtrene, de fikk ingen ting – blodig urettferdig, men de skal jeg komme inn på senere)  men den eldste sønnen i huset han fikk en dobbelt del.  I denne lignelsen var det to sønner:  altså fikk den eldste to tredeler og den yngste en tredel av formuen når faren døde.

–          når faren døde… selvsagt.    Det denne yngste sønnen gjør er fullstendig uhørt, han ber om få sin del av formuen mens faren ennå lever!

–          Hvordan oppfattes det?   en bibelkommentator sier:  det kunne ikke oppfattes på noen annen måte enn at sønnen ønsket at faren var død.

Hvordan skulle en far svare på et sånt ønske?     Den eneste måten en far i en midtøsten kultur kunne svare på noe så ekstremt frekt og støtende –   og det  alle som hørte denne historien ville forventet  -var at denne faren ville slå sønnen i ansiktet med flat hånd,  kaste ham ut av huset med spark og slag  og ukvemsord.

En så uanstendig og slett sønn, kan ikke lenger være en sønn –  det er den eneste måten man forventet at en patriark ville  gjennomrette sin ære på.  Kaste ham ut.

Sønnens ønske   om å få  det som tilhørte ham –  var et kraftig angrep på fellesskapet, på familien på grunnsteinen på limet som holdt samfunnet sammen..

–           Det var et slag mot økonomien deres.  han vil ta 1/3 av familiens eiendom. Rive det til seg før faren var død. Det representerer et stort økonomisk tap for hele familien selvsagt. Det var ikke bare å ta ut penger fra banken heller, her var det snakk om å selge unna dyr, selge unna deler av jorda som familien eide og levde av. Det er å kraftig redusere det økonomiske grunnlaget for familien.

Det er ganske drøyt.

 

–          Så var det ydmykelsen.  Det er en oppførsel som er fullstendig uhørt. Det er en kraftig ydmykelse av  faren,  sønnen fører  skam over familienavnet.  Og til de grader.  Dette var altså så over alle støvleskafter horribelt, at det finnes  vel egentlig ikke ord for hvor råtten denne oppførselen var.

 

–          Og det var et svik.  Den  yngre sønnen sier jeg  vil vekk herfra.  Jeg vil ikke lenger være i dette fellesskapet. Jeg vil leve mitt eget liv,  Jeg vil ikke ha noe mer med deg eller din familie å gjøre.  Jeg vil leve mitt liv.

Dette er et kraftig rystende angrep på familiesamholdet. Et opprivende støt mot fellesskapet.  En avvisning, en total avvisning av fellesskap med far og med resten av familien.

 

Dette er hva vi møter i i begynnelsen på lignelsen.  En familie som blir revet i stykker  og ødelagt.

Og tilhørerne skjønte dette på en mye klarere måte enn de fleste gjør i dag.

 

Det andre angrepet

Men så fortsetter historien.   Denne sønnen roter det skikkelig til, han faller enda dypere, og havner så dypt at Jesu jødiske tilhørere ble helt kvalme av å høre om det: han ender blant griser.

Men så snur det, ved et mirakel så ser det ut til at familien, fellesskapet , samholdet skal gjenopprettes.    Den fortapte sønnen kommer hjem. Faren er overlykkelig og steller i stand en kjempegjenforenings oppreisnings fest

Men i det underet er i ferd med å skje så kommer det neste  støtet mot familien. Et angrep mot fellesskapet som er like ille som det første

 

–          Men nå er det storebror.   Storebror som skal føre familienavnet videre, han som nå er eneste arving, han  vil  ikke være med på denne gjenforeningen.

 

Han går ikke inn en gang,  og får sin far til å måtte gå ut å trygle og be ham.  Det er en helt uhørt oppførsel av en sønn.  Forferdelig  ydmykende og horribelt.

 

Storebror er slettes ikke glad over at lillebror har kommet hjem, ikke det minste.     ”Her har den sønnen din tatt en tredel av eiendommen sløst bort alt sammen , -sammen med horer. Og så vil du ha han inn i familien.  Hvis det er sånn, så vil ikke jeg være en del av familien mer. Ha det – jeg går.”

 

–          Skjønner dere hvordan dette rammer fellesskapet,   dette er en stygg historie om brutte relasjoner og  ødelagt samhold,

 

Ord om dette ville kommet ut i ekspressfart rundt i hele omegn, om så uforskammede sønner – folk ville sagt, hva er det for noe  med disse sønnene  til   Herr Gudesen.

 

Ja hva er det med disse sønnene?

 

 

Hvorfor bryter disse sønnene forholdet til far? Hvorfor bryter de fellesskapet, hvorfor går de ut av samfunnet med Far og med  hans familie?

 

 

Svaret er avgudsdyrkelse.

 

Ordet står ikke i teksten, men saken er ganske tydelig når vi tenker gjennom det.

 

La oss begynne med lillebror.

 

Hva er viktig for ham?   Å glede Far, å tilfredsstille Far, å være lydig mot Far? –   nei,  åpenbart ikke. Han vil ha farens eiendeler. Det er det eneste han vil ha.  Ellers så gir han blanke f både i familien og i faren.    Er det mulig?

 

Denne sønnen, vi må anta at han som alle andre sønner i Israel vokste opp hos sin far, spiste sammen med ham, lekte med ham. Han ønsket ganske sikkert å glede far da han var liten, han var lydig,  han tjente med oppgaver på gården og gjorde det far sa, men på ett eller annet tidspunkt så ble hjertet hans mer glad i tingene han kunne få enn i far.    Han ble opptatt  av alt han kunne få   mer enn av far selv.

På et eller annet tidspunkt må han ha tenkt at jeg kan ikke få dette hvis jeg skal glede far.  Det må ha blitt en konflikt der han tenkte at hvis jeg skal få nyte penger og venner slik jeg vil, så kan jeg ikke det samtidig som jeg er lydig mot far.  Og så tenkte han nok ja, men når far dør da får jeg jo en tredjedel, da kan jeg gjøre hva jeg vil, men jo mer han var opptatt av alle de tingene  han kunne få   jo mer utålmodig ble han.  Og til slutt tenkte han ” jeg klarer ikke vente lenger, gubben vil jo aldri dø.  Jeg må ha disse pengene nå,  nå mens jeg kan nyte det. La meg leve mitt liv! Gi meg det som er mitt – jeg stikker”.

 

 

Faren i lignelsen er selvsagt Gud,   Og den  yngste sønnen her  har en holdning som er sånn: jeg vil ha Guds velsignelser, men ikke Gud selv.   Jeg vil ha det Gud kan gi, jeg vil ha gavene,  men ikke giveren. Jeg vil ha,  rikdommen, vennene, miljøet,  lovsangen, statusen, et lykkelig liv, god helse en god kristen ektefelle,  pene barn , men Gud selv,  nei  Jeg vil leve mitt liv.

Gud er jeg  bare interessert i ,  i den grad han velsigner meg, hvis det  er sånn at jeg ikke kan få velsingelsene slik jeg vil ha dem,  så får bare Gud ryke og reise.

Jeg  vil definere mitt eget liv og min egen lykke.

 

Dette er  avgudsdyrkelse.   Å sette noe annet enn Gud først i livet er avgudsdyrkelse.

 

Det kan være mange som lillebroren  i kristne menigheter.    Faktisk.  Det går an å være med i kristen virksomhet og samtidig være en avgudsdyrker.   For lillebrorsynden er ikke så lett å se, ikke til å begynne med.   Den er ganske usynlig ganske lenge faktisk.

Så lenge det er velsignelser å få.   Gode følelser, gode venner, god status,  utsikter til bedre lønn, viktige kontakter,  at barna får et godt miljø ,  det ser ut som jeg ka få oppholdstillatelse i Norge..  Det er mange velsignelser man kan få når man er kristen , ikke sant.?

Så lenge du får dette du vil ha,  er du med, men hvis det er velsignelsene hjertet er i, så vil det være slutt med Gudsforholdet straks du ikke får velsignelsene.

Stadig vekk skjer det at vi sjokkeres over kristne mennesker som plutselig kutter ut, drar av gårde med en annens ektefelle,  forsvinner inn i en jobbkarusell  eller  stikker av or blir borte

 

Det er det som var i hjerte,  og kan de ikke få det med Gud, så tar de det uten Gud.

 

–             Hvis grunnholdninger er jeg er med fordi det velsigner meg, så er det nok bare et tidspørsmål før du kommer i en situasjon der du ikke får høyere lønn dersom du lyder Gud,   at du mister venner dersom du lyder Gud,  at du blir fattigere økonomisk av å følge Gud.   Hva da? Hvilket valg vil du da gjøre?  Har du gjort som lillebror så vil du da si: gi meg pengene mine, jeg drar.   Jeg gidder ikke være med i dette Gudsfellesskapet  hvis det skal være sånn. Jeg vil leve mitt liv, jeg vil gjøre det som gleder meg. Jeg går.

 

 

Nå , det er lett å si kanskje at  denne type synd vil jeg aldri gjøre. Se,  her er jeg. Jeg går i Misjonskirken. Jeg er med i tjenester, jeg ber og leser min Bibel.     Ja det er bra.

 

Men det er en annen type synd også.  Lillebrorens synd er veldig lett å se når den åpenbarer seg  for han bryter alle regler og gir blanke for han vil ha sin lykke.

Men den er ikke lett se mens han er på vei dit, mens hjertet nærer seg med disse gledene, men ikke i Gud ,  men når konflikten oppstår så blir det helt åpenbart. Da er det Sex and drugs and rock n roll.

 

Men storebrors avgudsdyrkelse er enda vanskeligere å se, og den er  ikke  noe bedre

 

Hva er det han gjør?

Da broren kommer hjem.  Det er jo egentlig et fantastisk øyeblikk. Broren har vært helt ute,   han har vært død men har blitt levende.  Fantastisk hendelse at han kommer hjem.

 

Tenk deg hvordan faren har det:  Han har gått lenge i håp og fortvilelse og hatt mange tanker om sønnen og så kommer han.

Du behøver ikke ha noen master i psykologi  for å forstå  at dette er stort.   Dette  er en kjempeglede.  Denne dagen er  den største dagen i farens liv.    Han får tilbake den sønnen han trodde han hadde mistet.   Tenk det!

Han inviterer alle sine venner, hele landsbyen til fest. Han slakter gjøkalven.

 

Folk spiste ikke kjøtt til vanlig.  Kjøtt var en delikatesse som de sjelden spiste.  Når det var kjøtt så var det  fest. Og her tar de selveste gjøkalven . En kalv som var fetet opp til å være spesielt god.   Et slikt dyr  ga mat til en 80-100  mennesker.  Det viser hvor glad far var.  Faren er så glad at han inviterer til den største festen noensinne, kanskje den største festen i landsbyens historie.

Sønnen er tilbake, større gleden har han ikke hatt.

 

Og hva gjør den eldste sønnen?    Bryr han seg om det?  Nei ikke det grann. Han bryr seg overhodet ikke om hva faren føler.  Han vil ikke gå inn en gang. Han er fly forbannet. Han er kjempesint. Han ydmyker sin far offentlig på den største dagen i hans liv! 

 

”Her kommer den  j… sønnen din. Han har sløst bort en tredel av eiendommen din. Han har horet med prostituerte  Og hva gjør du når han kommer til bake. Du tar han inni familien og slakter gjøkalven” Fy  f!

 

Hvorfor er storebror så sint?     Dette viser hva han har vært opptatt av hele tiden.

Han har ikke vært opptatt av far, av å glede ham, han har vært  opptatt av farens ting,.

 

Han, storebror var nå enearving, han skulle få alle farens eiender nå, men når lillebror kommer hjem og gjenforenes med signetring og kappe, så betyr det at nok en tredel av eiendommen vil tilfalle lillebror.   Hva er storebror opptatt av?   tingene   – Min formue  som jeg har jobbet og slitt for i lang tid er på et øyeblikk redusert med en tredjel.  av far – han er kjempesint på far.

 

Har du sympati for det eller?

Han var akkurat like opptatt av farens ting som lillebror var i begynnelsen av fortellingen. Det var ikke faren og forholdet til ham som holdt ham hjemme.  Det var tingene, Han var ute etter tingene.  Her har jeg stått på og slavet for deg i alle år – hvorfor det?  fordi han var glad i faren, nei, men fordi han ville ha tingene hans.

De er helt like: de har begge bare vært ute etter farens ting, ikke brydd seg om far selv, om fellesskapet med ham, om  det å glede og ære ham.    De var der bare for pengenes skyld.

Mens  lillebror var rå  og gikk rett på sak  for å få velsignelsene, valgte storebror en annen strategi: være snill, gjøre alt riktig, leve et godt moralsk liv, be sine bønner,  lese sin bibel, gjøre sin tjeneste. … Men det var  samme grunn.    Farens ting, ikke Far i seg selv.

 

Ser du det?

 

 

De fleste vil mene at storebror hadde fortjent noe annet.  For han hadde jo vært hjemme og gjort som far ville.

Men , hvorfor gjorde han det?

Ikke for farens skyld, men for sin egen . Det var bare en annen vei for å få rikdommen. Han reaksjon avslører det klart og tydelig.

 

Jesus beskriver sjokkerende at det er to måter å bryte fellesskapet med Gud på den ene er ved å være umoralsk, ved  å bryte alle tradisjoner  søke frihet fra forpliktelser, finne sin egen vei. Kjøre selvrealiseringen løp –    lik kanskje flertallet av moderne mennesker i Oslo gjør

Den andre måten å bryte fellesskapet med Gud på  er ved å være veldig moralsk, holde alle bud,  gjøre alt riktig  og være et moralsk menneske.

–   disse menneskene er det færre av i vår tid, men de som fins hvor er de?

 

Du gjettet det: I kirker og moskeer.

 

 

Hvorfor er du i kirken? Hvorfor ber du, leser du bibelen, er med i tjenester?

 

Det er fullt mulig ser du, å  tenke:

hvis jeg ærer Gud  så vil Gud ære meg, hvis jeg gir kollekt, så vil Gud velsigne meg tilbake, Hvis jeg lyder Gud så unngår jeg problemer, hvis jeg ber så får jeg en bedre stilling.    Du kan gjøre alt det Bibelen sier en kristen skal gjøre  ( nesten alt) – og samtidig gjøre det  av helt gale grunner.

 

Hvis grunnholdninger er: jeg er med fordi det velsigner meg, så er det nok bare et bare et spørsmål om tid før du blir veldig sint på Gud.

For du får ikke bare velsignelser av å følge Gud.  Du kan miste venner, du kan få dårligere råd, du kan bli syk  – du som alle andre.

 Hva da?   Hvs du har et hjerte som storebror,  blir du sint.   Jeg fortjener bedre Gud! Her har jeg stått på i alle år, vært misjonær og tjent mindre penger enn andre, jeg har bedt mer enn andre, jeg har stått på i søndagskole i ungdomsarbeid , jeg har slitt på kjøkkenet. Jeg har lest min bibel og jeg har aldri vært utro – og så velsigner du han lømmelen  der borte mer enn meg!  Og så lar du meg få denne sykdommen!   Det er så urettferdig.  Jeg fortjener ikke dette.

Storebror synden er på utsiden helt umulig å se forskjell på i fra en dedikert kristen – måten den kan avsløre seg på er ved sinne , ved bitterhet, ved selvrettferdige tanker og utsagn –   når det ikke går slik du mener at du hadde fortjent.

 

Trodde du at det å være kristen handlet om å få velsignelser? Få et bedre liv.   Ja da føler du deg lurt selvfølgelig når Gud  faktisk velsigner noen andre  mer enn deg , noen som fortjener det mindre enn deg.

 

Men hva handler det om å være en kristen?

 

Det handler om fellesskap, med Gud og med Guds familie.   Det handler om samhørighet med Gud, det handler om elske å ære Gud for hans egen skyld,  fordi han er den høyeste, den vakreste, fordi han er din skaper og alle tings opphav.   Han er ikke et middel for å oppnå noe annet.  Han er målet.   Gud er ikke et middel for å få velsignelser. Gud er et mål i seg selv.  Og nærer du deg ikke ved Ham, så nærer du deg med noe annet og det er det vil før eller siden ødelegge deg.  ( forrige preken)

Tenk på det:   Denne storebror avgudsdyrkelsen, hvor syk den er:   Du vil ha noen ting og så bruker du Gud som et middel til å få det.   Bruk og kast mentalitet overfor Gud, under dekke av å være en hengiven Gudsdyrker.    Det er ganske fælt.

 

Både lillebror og storebror angriper fellesskapet og river i stykker familien.   Den ene ved umoral  – jeg skiter i alle, jeg vil leve mitt liv.   Den andre ved selvrettferdighet.   Begge deler er ødeleggende og begge deler er avgudsdyrkelse  og gjør deg fremmed for Gud

 

—-

La meg si noe mer om dette, Jeg holder på med å lese en meget fascinerende bok om dagen.   Augustin: bekjennelser.

Anbefales.

 

Å elske feil ting for mye

Augustin  var en gladgutt, en mann som i sin ungdom  hadde to dominerende interesser.   Og disse interessene skapte mange problemer for ham.

 

Hans interesser var Mat og sex.

 

Augustin sier at han  så tiltrukket av det vakre at det ble et problem for ham   Nærmere  bestemt tre problemer:

For det første han var aldri tilfreds,   enda så mye sjkønnhet han så.

For det andre  det ledet ham til stadig å gjøre ting han egentlig ikke ville, men han klarte ikke la være

For det tredje, så gikk han inn og ut av forhold,   det gikk stadig i stykker.  Det varte ikke.

 

I sine refleksjoner om dette  lanserer han en teori:  at alle våre problemer har sin årsak i en ting: feilrettet kjærlighet.

Han sier: sett at en mann har drept noen. Hva var hans motiv?   enten så ville han ha noe denne mannen eide, eller så fryktet han at denne mannen vil ta fra ham noe som han selv satte stor pris på .eller kanskje han hadde mistet noe til denne mannen, og nå brant han av hevngjerrighet.

Så la oss stille spørsmålet på nytt hvorfor begår noen et drap.  Jo svaret er hver den som begår drap gjør det fordi han elsker noe.     Fordi han elsker noe for mye.

Det er jo et interessant svar.  Så utdyper han:   alle gode ting i livet, penger, ære, makt , mat, skjønnhet, vennskap –    er ønskelig og godt å  elske.  Men Synden oppstår når man elsker et lavere gode mer enn et høyere.     Når man setter penger foran vennskap, da går det galt.  For vennskap har en høyere verdi enn penger.   Hvis man elsker et dyr mer enn et menneske, fordi et menneske har høyere verdi enn et dyr,  så går det galt

 

–          Noe som minner meg om en  tur på gatekjøkken i Sarp for mange år siden.   Det var to damer  i køen som snakket om kattene sine, og hvor glad de var i katter.  Og så ble den ene ganske stram i maska og fortalte om noen gutter som hadde tatt en katt i halen og snurret den rundt i lufta.  Da freste den andre opp og sa :   hvis jeg hadde sett det, hadde jeg drept den ungen!

Veldig illustrerende for hva kjærlighet til noe med lavere verdi kan føre til.

 

–          Augustin  sier alle disse godene man kan være glad i er goder. Penger, makt, ære, smak og skjønnhet er bra. .  Ikke noe galt å like mat, ikke noe galt i å like sex.

 

Men hvis du elsker dette mer enn noe som har høyere verdi, så vil dette ødelegge deg og andre.

Det er enkelt egentlig å se at han rett.  Elsker du sex mer enn trofasthet , ja hva skjer da med dine forhold?   Elsker du penger mer enn vennskap?   Makt mer enn ærlighet,  ære mer enn sannhet.   Hva viser hvordan feilrettet kjærlighet  binder deg,  gjør deg tom innvending og tilslutt ødelegger deg.

Men det er ikke tingene som er feil, ikke at du setter pris på dem heller,  men  at prioriteringen i ditt hjerte er feil.    ( han bruker ikke disse ordene)

 

Å elske det som har høyest verdi

Så går han videre og resonnerer:  det eneste du virkelig kan gi hele ditt hjerte til uten at det ødelegger deg, er det som er ultimate godt, ultimate verdifult, det høyeste gode , det som er den største skjønnet.  Det kan du uten forbehold hengi deg til .Og hva er det?  Det er noe evig, uforanderlig, –    det er Gud.

Og i denne settingen komme hans mest berømte utsagn:

–            ”min sjel er urolig inntil den finner sin hvile  i deg, min Gud. ”

Gud er det største gode det eneste du kan gi ditt hjertet ditt fullt ut til, og resten av livet tar ikke skade av det, tvert imot du finner harmoni.

Guds vesen viser oss hva som er godt for våre liv

Guds vesen er det første i tilværelsen,  det viktigste det ultimate.   Hvordan er hans vesen. Hva er det mest grunnleggende i Gud?

Er det makt?    Hvis makt var det mest grunnleggende ville makt være en riktig verdi å holde høyest i livet  da ville vi spille på lag med det tilværelsenes grunnfjell.   Ikke oppponere mot den selvsagt, men   makt ville være en verdi som stod over andre verdier, viktigere enn vennskap, for  makt kom først.  Da ville det være riktig å reagere med kraft mot de som fornærmer Guds makt ( the innocence of muslims)

Men det mest grunnleggende i Guds vesen er noe annet. Det er kjærlighet.  Bibelen sier Gud er kjærlighet. Og Gud er treenig.  Fra evighet av før Gud skapte noe som helst var han der i tre personer som elsket hverandre som æret hverandre som tjente hverandre.  

Så det mest grunnleggende i tilværelsen er  å tjene andre, ære andre , elske andre, ha fellesskap.

Vi  er skapt i denne Guds bilde – Vi er ikke skapt i bilde av en annen Gud, men av den treenige Gud  derfor er  det grunnleggende for oss å ha fellesskap, ære og tjene andre. Det er slik vi er skapt.

Og dersom vi  som så mange gjør i vår verden –  setter individuell  lykke først, at vi setter penger og selvrealisering først i våre liv – så vil vi når det kommer til stykke krasje med virkeligheten. Vi er ikke skapt til å leve sånn,  vi er skapt for fellesskap, for samhold der vi tjener og ærer hverandre og tjener og ærer Gud.

Vi er skapt til familiefellesskap med Far – slik familien i Luk15  var før brødrene satte det over styr.

Er det noen mulighet for oss avgudsdyrkere å komme inn i det fellesskapet?

Ja, men bare ved stor smerte

Fellesskapet gjenopprettes bare ved stor smerte

La oss se på Faren til disse to guttene igjen.

Han ble hard såret av lillebrors ønske og krav.   Veldig.

Når du blir veldig såret av noen du er glad i, så vil de fleste mennesker søke å redusere den smerten.    Den mest vanlige måte å minske smerten på er å legge skylden ut mot den som har såret deg.     En kvinne som er blitt bedratt av sin mann, f. eks   vil for å minske smerten  gjøre denne mannen til en mye verre mann enn hun tidligere opplevde han som. ” Han var jo egentlig aldri noen god mann,  jeg skjønner ikke hva jeg så i ham. Han var jo sånn og sånn og sånn. Det er bra det nå er over” .   det er en strategi vi har for å gjøre smerten mindre.

Når vi gjør det  blir smerten ettervært mindre, for den som forårsaket smerten blir lenger unna. Vi lukker oss for  vedkommende, få han/hun ut av livet så å si. Om han senere skulle dukke opp så har du ingen følelsesesmessig  lyst eller ork til å slippe han inn i livet igjen.   Døren er blitt ettertrykkelig stengt.

Men denne faren her gjør noe annet.

I begynnelsen av fortellingen da lillebror ber om få sin del . Står det om faren  da skiftet han sin eiendom mellom dem.

Hva gjorde han. Han gikk ikke til banken og betalte ut et beløp.    Nei det var ikke sånn det var den gangen. Eiendommen var jorda det, Han måtte selge unna jord og husdyr.   Det er et kraftig inngrep i et menneskes liv et menneske som er knyttet i slekt etter slekt til jorda, til eiendommen gården.  Det representer ikke bare økonomisk trygghet på en helt annen måte enn vi kan forestille i vårt pengesamfunn, men også røtter, tilhørighet, familiebånd, nasjonale og religiøse bånd.   Det er dypt. Lukas gjør i tillegg noe veldig spesielt . Han bruker et meget uvanlig ord som vi har oversatt med eiendeler.  De fleste  bibelkommentatorer bemerker at ordet for eiendom er et annet enn det som ellers brukes.  Ordet Lukas bruker er ordet bios –  ordet for liv, ( biologi)

Han delte sitt liv mellom dem.   –   hans liv ble brutt åpent.   Denne faren åpnet sitt liv, ga sitt liv –  og han lukket seg ikke til. Smerten han ble påført lot han stå åpen.   Når sønnen kommer tilbake  så er han fortsatt åpen – han løper han i møte…

Og når storebror ikke vil inn: så møter faren han med en mild god åpen inviterende stemme. Sønn, alt mitt er ditt,   kom nå bare inne og gled deg

Han bevarer en kjærlighet til sine sønner,    en kjærlighet han bare kan ha bevart ved smerte

Lik Gud , den høyeste som har skapt oss som ga avkall på sitt eget, ble et menneske  og ga sitt liv.  Som bar korset i smerte   og holder sin kjærlighet åpen for oss som vil ta steget inn i fellesskapet med ham.

Fellesskapet kan gjenopprettes men det koster enormt mye. En smertekostnad som er kollossal. Det kostet Gud å bli gjennomboret på et kors . det koster ham å stå åpen i smerte

Hvordan unngå avgudsdyrkelsen i hjertet?

Mange kan kjenne seg rammet av  at de elsker Guds ting mer enn Gud.   Og vi kan kjenne at slik vil vi ikke at det skal være.   Men hvordan får vi det til å  elske Ham mer enn det han gir?

Med bare vilje går det dårlig:  Det nytter ikke  å si  til seg selv.  ” Gud er bedre enn sex, Gud er bedre enn penger. Jeg må bare prioritere riktig.  Jeg vil  at fellesskapet i menigheten skal bety mer enn tur på hytta.”

Et slik  push av viljen vil ikke føre særlig langt.

Det eneste som kan få din kjærlighet til å bli rett, er å se  Guds kjærlighet.   Se at den høyeste Gud,  Skaperen av alt som fins,  Den opphøyde og herlige som ikke trenger noe fra noen. Som er perfekt lykkelige i seg selv. Han  sparte ikke sin egen sønn,  men ga ham opp for oss alle  – for å holde kjærlighetens fellesskap åpent for deg og meg.

Se på ham og la ditt hjerte bli varmet , opplyst, fylt og justert  i sine prioriteringer.  Da elsker du ham først , fellesskapet med ham og fellesskapet i hans familie

AMEN