Profetisk gave – Tale 19. juni

”Profetiske ord”  fremkaller alt fra frykt til nesegrus beundring. I denne talen skal jeg førsøke å fjerne begge deler og legge grunnlaget for at vi kan høre ”profetiske ord”, verdsette det  uten å la oss styre eller skremme.
Og jeg vil innlede med to tekster fra Bibelen.

Den første fra pinsedag år 33 –   Ap gj 2   der Peter siterer det gamle testamente og sier.
I de siste dager skal det skje, sier Gud,
at jeg øser ut min Ånd over alle mennesker.
Deres sønner og døtre skal tale profetiske ord,
de unge skal ha syner,
og de gamle blant dere ha drømmer.

18  Selv over mine slaver og slavekvinner
vil jeg i de dager øse ut min Ånd,
og de skal tale profetisk.

Så hva Paulus sier i 1 Kor |14, 1
Jag  etter kjærligheten, søk åndsgavene med iver, særlig det å tale profetisk.  2 For den som taler i tunger, taler ikke for mennesker, men for Gud. Ingen kan forstå ham, for han taler hemmeligheter ved Ånden.  3 Men den som taler profetisk, taler for menneskene, til oppbyggelse, formaning og trøst.

Blant kristne kan du finne en god del ulike oppfatninger av hva en profeti eller et profetisk budskap er:  og  holdningen til det spenner fra de som vil ha mest mulig av det til de som vil ha minst mulig. Fra de som lytter intenst og vil adlyde vært ord som om Gud selv talte og som ikke våger å stille et eneste spørsmål til en profeti. – til de som pr definisjon aviser alle utsagn fordi de ikke tror Gud gir slike budskap lenger.
Jeg skal prøve å gi en undervisning nå som jeg håper skal klargjøre så mye at  de vanligste problemene mht til profetiske budskap ikke vil oppstå her i menigheten. Og jeg håper at jeg skal klargjøre så mye at vi våger å praktisere det Bibelen taler om.
Bibelen sier jo faktisk at etter at Ånden har kommet – etter pinse skal alle tale profetiske ord. Og Paulus sier  at vi skal søke åndsgavene med iver, særlig å tale profetisk.

Det første vi trenger å forstå for at vi kan unngå problemer og kunne ha en god praksis er at profeti i vår tid er noe annet enn i gammel tid, – noe annet i den nye pakt i forhold til den gamle, noe annet etter pinse enn før pinse.
Ordet profeti blir brukt i GT  og i NT, men betydningen er ikke lik.
Pinseunderet  det at DHÅ kom til alle slags mennesker har endret hva en profet er, og hva profetisk tale er og hva et profetisk budskap er. Og vi skal forholde oss til det på en annen måte nå i forhold til i det gamle testamente.
Det er ikke så rart når man tenker gjennom det egentlig – men hvis man ikke kjenner bakgrunnen kan det  bli forvirrende at de samme ordene kan bety og innebære forskjellige ting i det gamle og i det nye testamente.
I den gamle pakt – altså før Jesus døde og oppstod og DHÅ kom til alle slags mennesker, var det bare noen få utvalgte som hadde DHÅ og som hadde direkte kontakt med Gud.   De var mellommenn mellom Gud og mennesker – og de kaltes profeter.  ( eller prester og konger)   – Nå har alle som tror DHÅ, og trenger ingen mellommenn mellom seg selv og Gud, og vi kan alle profetere.    Så forskjellen er dramatisk – og har store konsekvenser.

Forskjellen på profeti i GT og NT

La oss først se hva en Profet var i GT.
GT
(1) De gammeltestamentlige profetene var Guds sendebud.  De var utsendt fra Gud til mennesker med et budskap fra Gud. Derfor ble de kalt profeter: profet betyr ”en som snakker på vegne av en gud”   det behøvde ikke være om fremtiden, det kunne være om hva som helst. Men han snakket på vegne av Gud – han kom med Guds ærend.
f. eks Haggai 1,13  ”Da sa Haggai, Herrens sendebud, i Herrens ærend til folket:….”

(2)  Som Herrens sendebud representerte de ikke seg selv, det var ikke sine egne ord de kom med, men Herrens eget ord.   Når profeten talte med et ”så sier Herren”, så var det Herrens eget ord de talte, ord for ord.   De var ikke profetens tolking av Guds tanker,  eller gode råd på bakgrunn av en inspirasjon, drøm eller åpenbaring.   De profetiske ord  hadde samme autoritet som om Gud selv sa det.  ( 5Mos 18,19, 1 Sam 8,7)
Det er en absolutt 100%  verbalinspirasjonslære i GT’s oppfatning av profetens ord    GT

(3) Responsen til de profetiske ord var i samsvar med dette. Man skulle ikke stille seg til doms over Herrens ord, men adlyde det. 5 Mos 18,19  ”Og hver den som ikke hører på mine ord, som han skal tale i mitt navn, ham vil jeg kreve til regnskap.”

(4) Når det var en slik autoritet i profetens ord,   ville det få svært store konsekvenser om profeten sa noe som var feil.  Derfor hvis en profet sa noe som ikke Gud hadde sendt ham for å si, så skulle han straffes med døden.  5 Mos 18,20-22

(5) Det var ikke snakk om å prøve profetier på en slik måte at man skulle skille gode deler av den fra de mindre gode i profetien.    Man kunne ikke ha en slik kritisk prøvende holdning til Guds ord.   Hvis profeten var  etablert som en sann profet, så var den rette holdning å adlyde det han sa.
I gt er det sånn at hver profet blir bedømt eller evaluert , ikke de ulike deler av hver profeti. Folket spør: Er dette en sann profet eller ikke,  De spør aldri om hvilke deler av profetiene er sanne og hvilke er falske……   En sann profet kunne aldri tale både sine egne og Guds ord i en profeti, alle ord var Guds ord, ellers var han en falsk profet    .

(6) Man samlet på profetenes ord. De ble nedskrevet og  bevart, og det kalles nå av oss for Det gamle testamente.

Men når vi  går til NT, så ser vi at profetier blir forstått ganske annerledes:

1. Så å si ingenting av de profetiske ord som  kom gjennom mennesker som kalles profeter i den første kristne tid er blitt bevart som Guds ord til oss
Profetene  Silas og Judas sine ord er ikke bevart. Vi vet ikke hva de sa.   Vi har ikke et eneste ord fra  Filips døtre  som var profetinner.   vi har heller ingenting av det som kom som profetisk tale i de menighetene som det eksplisitt sies at har denne gaven, nemlig Korintermenigheten, Romermenigheten,  Efesusmenigheten  og menigheten i Tessalonika
Det er faktisk  kun to av Agabus sine profetier som er bevart og noen ord  til Paulus fra Ananias og ordene til menigheten i Antiokia i Ap.gj 13.1. – det er 5 setninger totalt.
Hvis profetene i den første menighet ble oppfattet å gi samme type ord som profetene i Gt så er det mer enn oppsiktsvekkende at vi ikke  har noen skrifter som har samlet slike profetiske utsagn.  Alt vi har er 5 setninger.

2 .  Profetier i NT oppfattes ikke som autoritative Guds ord.

a) første observasjon:  Paulus følger ikke profetiske ord for sin egen del.
Ved flere anledninger kommer det profeter  som med  profetiske ord  til Paulus om  at han ikke måtte reise til Jerusalem..  Men Paulus gjør det likevel
F. eks i Tyrus  (Ap. gj 21,4) ”vi  oppsøkte da disiplene  og ble der i sju dager. De sa til Paulus ved Ånden at han ikke måtte dra opp til Jerusalem”   .
Det er kun to måter å forstå Paulus sin handlemåte på:  enten så er han direkte ulydig mot Herren,  eller så har han en annen oppfatning av hva profeti er enn det man hadde i Gt.
Jeg holder en knapp på det siste.

b) andre observasjon: 1 Kor 14  sier Paulus at en profet skal tie dersom en annen får en åpenbaring, mens den første ennå taler  (1Kor14,29-32).  Hvis profetisk tale i NT var å forstå som Gud ufeilbarlige og autoritative tale, hvordan kunne da Paulus be noen om å avslutte sin profeti? Det ville jo være som å si til Gud ”hold munn, nå vil vi ikke høre mer av hva du har å si” !   Paulus kan bare gi en sånn veiledning dersom han mener at profetisk tale er noe annet enn direkte tale fra Gud

c)  tredje observasjon: Paulus oppfordrer menigheten i Tessalonika til ikke å ringeakte profetisk tale, men prøve alt og holde fast på det gode  (1 Tess 5,20-21)
her er det to ting:  Hvis det var apostolisk og nytestamentlig lære at profetisk tale var Guds autoritative tale, så er det meget merkelig om  menigheten i Tessalonika stod i fare for å ringeakte det.  For denne menigheten blir spesielt roset for at de hadde stor respekt for Guds ord.   Det var denne ene menigheten som Paulus roste for at de tok  imot det ord som ble  forkynt ” ….  ikke som et menneskeord, men som det i sannhet er, som Guds ord…. ( 1 Tess 2,13)  Når de stod i fare for å ringeakte profetisk tale, så tyder det på at de oppfattet profetisk tale som noe helt annet enn Guds ord. De oppfattet det som noe som inneholdt så mange mennesklige elementer at de stod i fare for å ringakte det.   Jeg tror de må ha hatt noen erfaringer med at profetisk tale var ganske tvilsomme saker rett og slett
d) og fra samme ord  – noe som blir en fjerde observasjone: .:   Profetiene i det nye testamente skulle prøves,  1 Tess 5,21  forakt ikke profetord, men prøv alt og hold fast ved det gode.  .( 1 kor 14,29   to eller tre kan tale profetisk og de andre skal prøve det de sier,
Dette er ikke  holdningen  Paulus anbefaler   kristne å ha til  Guds ord. Han  oppfordrer ikke de kristne til å prøve Guds ord, og skille ut det som ikke er bra.   Nei!  Guds ord skal tas imot og adlydes. ( 1 Tess 2, 13)

Hva er da profetisk tale i NT?

1) 1 Kor 14,3 sier hva profetisk tale er: det er tale for mennesker til oppbyggelse, formaning og trøst.   Det skal bygge oss opp – peke på Jesus, gjøre evangeliet aktuelt i vår situasjon, det skal formane- oppmuntre til tro og etterfølgelse,  det skal trøste –  gi håp og løfte oss så vi ser framover og ut av det som tynger.
Hensikten med profetisk tale er det samme som med evangelisk forkynnelse, –forskjellen er at profetisk tale  kommer  på bakgrunn av åpenbaringer, bilder, syner og inntrykk – ikke av studier av skriften.
Men det er ikke uvanlig at forkynnelse kan inneholde ganske mye profeti, det er heller ingen sensasjon om en profeti inneholder noe bibellære. profetisk tale er: tale for mennesker til oppbyggelse, formaning og trøst.
Det er  ment å  veilede oss til Jesus, ikke dirigere våre valg i livet.   Ikke bestemme over oss. Det er enormt viktig å slå fast at profetisk tale  ikke er en befaling om noe du må gjøre og det er ikke en  garanti om at noe kommer til skje uansett ,   En profeti er men en  en invitasjon til noe.   Du er selv ansvarlig for om du vil gjøre det du blir invitert til, om du vil påvirke utfallet eller la være.
Vi lever nemlig etter pinse dag
Pinseunderet –  at DHÅ har kommet til alle slags mennesker, alle som tror gjør at  alle er prester -.  Ingen mellommenn mellom Gud og oss unntatt Jesus. Alle kan høre fra Gud og alle kan derfor også profetere.
Men profetien i denne settingen får et annet innhold – den er ikke autoritet, men oppmuntring og veiledning, ikke noe som skal styre med oppmuntre.
–  For alle har et direkte Gudsforhold.  Ingen skal komme mellom deg og Gud.  Ingen prest eller pastor, pave eller profet skal komme mellom deg og Gud. Du har ved Jesu blod direkte adgang til Gud,  du kan høre fra Gud selv.   Vi andre, enten vi er profeter eller pastorer kan gi råd og veiledning, men ikke bestemme over deg , ikke dirigere deg.   Den som gjør det med et ord fra Herren – han eller hun driver med manipuluering og utøver åndelig overgrep – ikke åndelig lederskap.
– åndelig lederskap er veiledende, støttende – det tar ikke fra deg ditt selvstendige forhold til Gud.
Det er altfor mange kristne som lar  profetier komme inn og styre seg    Det kan bli veldig galt.
Jeg vet at svært mange kristne som vil noe med Gud , og  særlig unge kristne er de som er mest åpne for å bli styrt av profetier.  Så dette må jeg si veldig sterkt:   La ingenting komme mellom deg og Jesus.
Hvis en profeti bekrefter noe du har tenkt, noe du selv føler er rett – da er det fint, det kan gi deg en bekreftelse. Men jeg ville være ytterst forsiktig hvis profetien kom først og den sa noe du aldri hadde tenkt på.   Da trenger du mye mer bekreftelse for å gjøre det den profetien sier.   . La aldri en profeti alene  avgjøre noe valg du tar.
Vi har en naturlig tendens til å ønske oss raske svar på alle spørsmål og vanskeligheter. ”Å søke et ord fra Herren” blir på en måte raskere og  enklere enn søke Herren gjennom bibelen og  ha sitt  eget liv innviet i bønn.   Men det kan bli veldig galt – fordi det du gjør er å  la et annet menneske komme inn mellom deg og Jesus og han eller hun styrer livet ditt.  Og hva vet du om hva som farger denne personens profeti?     Det kan være egne erfaringer, det kan være denne personens egne  greier, egne komplekser,  det kan være det siste boka han leste,  eller Pizzaen han spiste for mye av i går kveld.   Det er altfor risikabelt å gå på det.    Det kan du ikke tillate. Du har selv DHÅ, du er selv prest innfor Gud, du kan selv høre fra Gud – og ditt liv  er ditt ansvar.  Ikke overlat det til andre.  ikke la noen profeter styre deg  med ” så sier Herren utsagn”

2)  Profeti i NT og i vår tid er nemlig  en blanding av menneskers ord og Guds ord.
Agabus sin profeti i  Ap. gj 21, 11
Lukas skriver ”Da han kom til oss tok han Paulus’ belte og bandt seg selv på hender og føtter, og han sa: Så sier Den Hellige Ånd: Slik skal jødene i Jerusalem binde den mann som eier dette beltet, og utlevere ham til hedningene.”
Det virker absolutt som om Paulus og de andre som var der, inkludert Lukas  oppfatter Agabus som en ekte profet som gir en ekte profeti.
Skjedde det Agabus sa?  Hva husker dere- skal vi slå opp: 21,30-34
– ble Agabus sine ord oppfylt? Hva mener dere?
– Nei!
Paulus ble ikke bundet av jødene, det var romerne som bandt Paulus.  Det var ikke jødene som utleverte ham til romerne, de var romerne som berget ham fra jødene! (Ap.gj 21:31 flg )
Det er altså flere feil i profetien.
Men likevel oppfatter vi det som om den ble oppfylt
Hvis det gamle testamentes standard for profeti skulle anvendes på dette,  kunne da  Agabus ha blitt regnet som en sann profet?   I følge det gamle testamentes standard skulle han faktisk ha blitt  straffet med døden.  Men  Agabus blir regnet som en sann profet i det nye testamente!  Mao  er det tydlig at man i det nye testamente ikke forstod den tids profeter og profetier til å være 100% Guds ord, men et budskap som  kunne inneholde noe menneskelig og noe fra Gud.   Hovedsaken i Agabus’s profeti, at Paulus ville bli bundet i Jerusalem og bli holdt fanget av hedninger, det stemte. Feilene var altså ikke av en slik art at Lukas mente dette ikke var en ekte profeti.

b) Den nytestamentlige profeti er en blanding av menneskers ord og Guds inspirasjon og skal derfor prøves.
Det er to steder Paulus ber menighetene om å prøve profetiene, (1 Tess  5,19-21 og 1 Kor 14,29 )
Menighetene skulle altså ikke ta imot profetier som om de var Guds autoritative ord, men de skulle  prøve alt og holde fast på det gode.  Det er ikke som i Gt snakk om å prøve profetene, og dersom de viser seg å være ekte, skal man adlyde alt de sier som om det er Guds eget ord.

Men man skal prøve de enkelte profetiske budskap.
I  1 Tess 5,20-21 sier Paulus: “Ringakt ikke profetisk tale men prøv alt …”   Han sier ikke: “Ringakt ikke profeter , men prøv dem”.  Det  er de profetiske ord som skal prøves, ikke profeten i denne sammenhengen.
Både 1 Tess og 1 Kor er brev til menigheter, og spesielt 1 Kor 14 går helt konkret på det som skjer i menighetssamlingene.   Dette er altså profetier som kommer i menighetssamlingene fra menighetsmedlemmer. Dette er mennesker som er ”prøvd”, de er kristne, det er DHÅ som bor i dem. Disse skriftstedene er ikke en oppfordring til å prøve ekte eller falske profeter.
En falsk profet i det nye testamente er ikke en ekte kristen som kan si noe ukorrekt i et møte, men en ikke kristen som gir et falskt evangelium i forkledning av å være ekte.

De profetier som en ekte kristen kan komme med i menigheten kan være så sterkt preget av det menneskelige apparatet som har tatt imot Guds budskap at menigheten må prøve det, og beholde det som er godt.
Den prøving som Paulus oppfordrer til er en prøving der man aksepterer noe av profetien som god og nyttig, og avviser noe av den som feil eller villedende

Jeg skal si noe mer om hvordan det prøves senere,   men først til et annet spørsmål:

c) Hvordan kan denne blandingen av guddommelig og menneskelig oppstå?
Det sies ikke noe presist om dette i det nye testamente, men jeg tror det mest sannsynlig er  at profeti var de ord som et menneske brukte for å gjengi noe som Gud hadde meddelt ham. Guds meddelelse (åpenbaring) er fra Guds side uten feil, men hva et menneske oppfatter kan farges av hva vedkommende ellers vet naturlig,  og når han gjengir det han har mottatt, kan gjengivelsen være svakt eller sterkt påvirket av mottakerens egen tolkning eller reaksjon på hva Gud har meddelt ham.  Derfor er gjengivelsen   ikke 100% Guds ord, men kan  inneholde flere menneskelige elementer.
Jeg tror det er det som skjedde i tilfelle Agabus.   Agabus fikk en åpenbaring om hva som skulle skje med Paulus i Jerusalem. Hvordan han fikk den og hva den inneholdt vet vi ikke. Det han ga videre behøver ikke være 100% likt det Gud meddelte ham, men kan være farget av hans egen kunnskap om situasjonen i Jerusalem og eller andre menneskelige faktorer.   Det vi vet er at noen av detaljene i det han sa ikke var riktige.
Responsen til de som var til stede er også ganske illustrerende, alle prøvde å overtale Paulus til ikke å reise.   Blandingen av Guds ord og menneskers ord kan oppstå nettopp på den måten den med profetisk gave får en åpenbaring fra Gud, og så reagerer han selv på det han får vite på en slik måte at han bringer sin egen reaksjon med i det han profeterer.

I Kansas city,  hørte jeg om et tilfelle som jeg syns illustrerer det veldig godt
En av ”profetene”   pekte ut en forretningsmann i menigheten og sa : så sier Herren:   ” du har syndet med dine finanser, du må vende deg om”    Mike Bickle ble nokså opprørt over dette budskapet gitt på en gudstjeneste ( det var før de forbød alle profeter å tale på møtene,  senere måtte  alle skrive ned det de får og levere det til ledelsen for å prøving—så ble de formidler til menigheten uka etterpå hvis ledelsen mente det var riktig)
Mannen som fikk ordet til seg – var heller ikke synlig begeistret.
Mike tok tak i profeten: hva er det du sier?
– Herren viste meg at han har syndet  i sine  finansene og må vende om. .
–  Har Herren virkelig vist deg det
–  – ja det  viste Herren meg klart og tydelig.
Mike ga seg ikke, hvordan viste Herren deg det.  ” jeg så en svart sky og et dollar tegn over hans hode” og det må jo bety at Han har syndet i sine finanser og må omvende seg.
Mike:  Jeg vet om 100 andre ting det kan bety!

Det viste seg etterpå at partneren til denne karen i menigheten hatt begått underslag og stukket av med penger.   Så profeten hadde sett noe, men hans tolkning av det han hadde sett var ikke riktig.

Utifra det vi har sett så langt  vil jeg komme med noen praktiske kjøreregler:

1) For å unngå at  profetier tillegges større autoritet enn hva Bibelen gir oss rett til å gi dem,  mener jeg at de som taler profetisk  ikke  bør innlede sine budskap med ”så sier Herren”  og lignende.
Formuleringen ”så sier Herren” legger et  stort press på både den som profeterer og på den som tar imot profetien. Det er ikke så lett å avvise det som  blir sagt ”av Herren”.   Resultatet kan bli at man manipuleres til å ta til seg noe som man ikke skulle.   Og tar profeten feil – så er det vanvittig alvorlig: det er å misbruke Guds navn, det er å opphøye seg seg selv, det er å manipulere i Guds navn – i GT ble du steinet til døden hvis du gjorde noe sånt.
Jeg syns det er en uvane.  Vi kan velge hvilke ord vi vil bruke:  du kan til og med velge dialekt. Selv om selvsagt det fungerer best på bokmål eller svensk
Profetiske budskap bør  gis i en form som gjør at de opplever at det gis  frihet til å avgjøre om dette er til dem eller ikke, og hva i dette som er til dem.

2) Søk å gjengi det du opplever  – overlat tolkningen til de som hører

3) Spør alltid Gud om det du får skal deles  eller om Han gir deg det for at du skal be. ( Det er det nemlig veldig ofte)

4) Får du noen som handler om ledelse for menigheten så gir du det til styret og pastor i menigheten – ikke sett dem og deg selv i klemme med å gjøre det i et offentlig møte.

5) Øv deg i å lytte og se – noen får mye , andre mye mindre – vi er ulike og vi skal være det, Men det kan være enormt mye velsignelse i et profetisk budskap:    til oppmuntring, formaning og trøst –  vær åpen for at Gud kan bruke deg også.  Ta litt til å være stille, til å lytte.

DET NYE TESTAMENTES  ”GAMMELTESTAMENTLIGE PROFETER”
Ettersom vi har sammenlignet profetisk tale i NT med profetier i GT  vil jeg avslutningsvis si det er  mennesker som har samme autoritet som profetene i GT i NT,   de kalles ikke profeter, men Apostler.
(1) Apostlene er valgt ut av Jesus for å være hans spesialutsendinger i verden.  Joh 20,21 ”Likesom Faderen har sendt meg, sender jeg dere”   De representer Gud på en slik måte at Peter mener at å lyve for apostlene er det samme som å lyve for DHÅ og Gud,   ( Ap.gj 5,1-11)
(2) Som Jesu spesialutsendinger bringer de ikke sine egne ord, men Guds ord
Gal 1,11-12 ”Jeg kunngjør dere brødre, at det evangelium som er blitt forkynt av meg, ikke er menneskeverk. Heller ikke har jeg mottatt det eller lært det av noe menneske, men ved Jesu Kristi åpenbaring.”  Det er ikke bare budskapet som er inspirert, men selve ordene.
Paulus sier at det han  forkynner  gjør han ikke med ord som menneskelig visdom har lært ham, ”men med ord vi har lært av Ånden”   (1 Kor 2,13).
(3) Deres ord skal derfor også tas imot som Guds ord, i lydighet  ”….da dere fikk det ord som vi forkynte, tok dere imot det, ikke som et menneskeord, men som det i sannhet er, som Guds ord, som virker med kraft i dere som tror.” (1 Tess 2:13)
(4) De som ikke adlød deres ord, skulle man ikke ha samkvem med, for at de skulle gå i seg selv
(2 Tess 3,14).
(5) Hvis noen  kom med et annet budskap, så  skulle han være forbannet, ( Gal 1,8-10)

Apostlene er den direkte parallellen til profetene, og også deres fortsettelse.  Derfor sier f. eks Peters brev det sånn, ” Mine Kjære! Dette er alt det andre brevet jeg skriver til dere. Begge to er skrevet for å vekke deres rene sinn ved min påminnelse. Så dere minnes de ord som de  hellige profeterer før har talt, og det bud deres apostler har brakt fra Herren og Frelseren” (2 Pet 3,1-2).
Så for oss er de ord som er overlevert fra profetene i det gamle testamente og apostlene  i det nye testamente vår absolutte autoritet.

Det lever vi på og det er det som er standarden vi prøver alt annet på.

Når vi skal prøve profetisk tale så gjør vi det sånn::
1) er det evangelisk – er det samsvar med NT?
2) er det oppbyggelig   er det i samsvar med hensikten til profetisk tale ?
3) er det relevant – betyr dette noe i min situasjon, . Gir det meg mening?
– hvis  så,-kjempe bra, da tar jeg det som en hilsen fra Gud,  hvis ikke så legger jeg det på hylla.

Vær nidkjære for at de åndelige gavene brukes rett – særlig det at dere kan tale profetisk.
– det gjør vi i forståelsen for at det ikke har samme autoritet som Guds ord
– vi gjør det i forståelsen av at det er  menneskelige faktorer involvert – så vi lar det aldri lede oss alene
Det er evangeliet –  apostlenes lære –  som er rettesnoren..  Med det som grunnlag   kan vi søke at profetisk gave får være i  funksjon: for vi vil ikke gå glipp av oppbyggelsen, formaningen og trøsten det kan gi.

AMEN