Gud har en plan med livet ditt – Tale 1. mai 2011

Gud har en plan med livet ditt.
Det kan være en skremmende tanke hvis man mistenker at Guds plan er noe man ikke vil trives noe særlig med å leve i.   Men det kan være en god tanke også – det er en mening med at jeg er til. Jeg har en funksjon mitt inni denne rare verden. Jeg vil gjerne beroligere dere alle med en gang: Den planen Gud har for deg er en god plan.  Gud har ikke en plan om at du skal ha det vondt og trist, at du skal bare være prektig og lide i det stille med alt du ikke for lov til å gjøre – men som du har lyst til.

Sånn er det ikke.  Guds plan er at du skal bli den beste utgaven av deg som er mulig.  Og det er deg ikledd Jesus. Det er deg med en fylde av kjærlighet, glede og fred.  Det er deg preget av Åndens frukt.

– Du skal ikke være redd for å få mer kjærlighet glede og fred.  det er bare bra det.

Vi så på å det for noen uker siden:

Og så er det Guds plan at du skal gjøre gode ting for andre
Du er skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger som Gud på forhånd har lagt ferdig for at vi skal vandre i dem.

– Gud har tanker om hvordan vi skal være – og om hva vi skal gjøre.

Det kan være skremmende hvis man tror at det er å gjøre fryktelig mye av noe som er fryktelig anstrengende og et stort pes å holde på med.
Men det kan også være en god tanke  når man forstår at Gud vil du skal gjøre ting du kan gjøre og som du trives med å gjøre og som det blir resultat av at du gjør og som ikke ødelegger for at du får være preget av  kjærlighet, fred , vennlighet og de andre åndens frukter, men at det du gjør faktisk øker din glede, godhet, trofasthet og de andre fruktene.

Og sånn er det jo faktisk:   Guds vilje med hva du skal være og med hva du skal gjøre – matcher hverandre slik at du trives og sprer det gode i denne rare verden.

Gud ønsker å gjøre ganske mye godt i denne verden gjennom deg og meg.
Han ønsker å velsigne andre,  spre evangeliet om Guds rike, Han ønsker å bygge sin menighet.

Og til det har han gitt oss redskaper så vi kan få gjort jobben – ordentlig og med glede

I  NÅDEGAVER – rett redskap er halve jobben

Jeg har holdt på med et gammelt hus i mange år nå – og jeg er ikke en god snekker. Men jeg har skjønt noen ting:

– Gode redskaper er halve jobben.  Med riktig redskap går det så innmari mye bedre
–

prøv å få inn skruer med hammer – det går, men det er tungt og du kan få noen sår i veggen …

Til alle de ulike oppgavene Gud har i denne verden og i denne menigheten – har han ulike redskaper som er tilpasset oppgaven.

Og det kalles nådegaver.   Når vi skal gjøre det Gud kaller oss til – så er det viktig at vi gjør det med de nådegavene Gud stiller til disposisjon.

Vi kan gå gjort gankse mye uten også, men det går litt tregere, er litt vondere, kan bli noe såre fingre ( og tær)   og det er ikke like moro.

Og Gud ønsker at vi skal trives med det vi gjør – for det er simpelthen hans vesen å ville velsigne oss med glede.

Og når vi gjør det vi har nådegave til – så trives vi, det går lettere, og jobben blir gjort bedre enn om vi gjør det uten nådegaven.

II   Det er mange nok  Nådegaver til jobben

Bibelen lærere om dette  på tre steder:

Romerne 12, Efeserne 4,  og 1 Kor 12
–  og så fins det omtale av nådegaver litt her og der ellers.

(1) La oss lese Rom 12
Vi har forskjellige nådegaver, alt etter den nåde Gud har gitt oss. Den som har profetisk gave, skal bruke den slik som troen tilsier;  7 den som har diakontjeneste, skal ta seg av sin tjeneste. Den som er lærer, skal ta seg av læren,  8 og den som rettleder, skal ta seg av dette; den som gir av det han eier, skal gjøre det av et udelt hjerte. Den som er forstander, skal være det med iver, og den som gjør barmhjertighet, skal gjøre det med glede.

Vi har forskjellige nådegaver, alt etter den nåde Gud har gitt oss. Den som har profetisk gave, skal bruke den i samsvar med troen,  7 den som har en tjeneste, skal ta seg av sin tjeneste, den som er lærer, skal undervise,  8 og den som trøster, skal virkelig trøste. Den som gir av sitt eget, skal gjøre det uten baktanker, den som er satt til å lede, skal gjøre det med iver, den som viser barmhjertighet, skal gjøre det med glede.

Profetisk gave
Diakontjeneste
Lærer
Rettleder/ trøster
Gi
Forstander/ Lede
Barmhjertighet

Så kan vi lese Ef 4
Det er han som gav sine gaver: Han satte noen til apostler, noen til profeter, noen til evangelister, noen til hyrder og lærere. 12 Han gjorde det for å utruste de hellige så de kan utføre sin tjeneste, og Kristi legeme kan bygges opp

Apostler
Profeter
Evangelister
Hyrder
Lærere

Så leser vi 1 Kor 12
Det er forskjellige nådegaver, men Ånden er den samme.  …. 7 Hos hver enkelt gir Ånden seg til kjenne slik at det blir til gagn.  8 Ved Ånden blir det gitt den ene å forkynne visdom, en annen får ved den samme Ånd å meddele kunnskap.  9 Én får en særskilt trosgave ved den samme Ånd, en annen får den nådegave å helbrede ved den ene og samme Ånd, 10 og én får kraft til å gjøre mektige gjerninger. Én får den gave å tale profetisk, en annen å bedømme åndsåpenbaringer, én får ulike slag av tungetale, en annen tydning av tungetale. 11 Alt dette virker den ene og samme Ånd, som deler ut sine gaver til hver enkelt, slik han vil.

Visdom
Kunnskap
Trosgave
Helbreder
Kraft til mektige gjerninger
Profetisk tale
Bedømme åndsåpenbaringer
Tungetale
Tydning av tungetale

27 Dere er Kristi legeme, og hver enkelt er dere hans lemmer. 28 Gud satte i kirken først noen til apostler, for det andre profeter, for det tredje lærere, deretter mektige gjerninger, nådegaver til å helbrede, hjelpetjenester, styringsoppgaver, ulike slag av tungetale. 29 Er vel alle apostler? Er vel alle profeter eller lærere? Gjør vel alle mektige gjerninger, 30 har alle nådegaven å helbrede? Taler vel alle i tunger, eller tyder alle tungetale?

Apostler
Hjelpetjenester
Styringsoppgaver

Se på disse listene-  De er ganske ulike,
De fleste  nådegavene er nevnt kun et sted.
Og det er bare to gave som er nevnt alle stedene.
Jeg tror det er fordi Paulus ikke har  ment å være utfyllende, men bruker de som eksempler i hva han sier om nådegaver mer generelt.   Det kan bety at det kan være flere, også flere enn hva som er nevnt i Bibelen…  ( det er selvsagt litt vanskelig å si, men muligheten er der)

Bibelen nevner 25:
– Gjestfrihet   1Pet 4,9

– Misjonærgave Ef 3,6
– Sølibat  1 kor 7,7
– Frivillig fattigdom 1 Kor 13,3
– Martyrgaven  1 Kor 13,3

Forskjellige  typer nådegaver
Jeg er lærer vet dere, og liker å ha litt system i hodet. Og jeg er ikke alene om det. Det er mange som har lagt oversikter og systemer om nådegaver.  De har delt dem inn i ulike grupper.
Og det kan være ok å gjøre – helt ærlig så er det ganske vanskelig å få til å gå opp. Men det har i det minste den funksjonen at det er letter å huske nådegavene når du deler dem inn enn å huske 25 ulike uten noen sammenheng

3 grupper

Jeg deler dem inn i tre grupper – og jeg finner en viss bibelsk grunnlag for denne inndelingen – i … Bibelen

Nettopp i  disse tre stedene
I romerbrevet står det nemlig  at det er Gud som har tilmålt sine gaver . Gud faderen.  Og  De gavene som er omtalt der er  i hovedsak   personlighetstrekk – typer,   de har med vår innretning og motivasjon som personer  å gjøre.      Gaver som ligger i personligheten, skapergaver om du vil. Gaver som du kan se også hos mennesker som ennå ikke er kristne.

I efeserbrevet står det at det er Kristus, altså sønnen som har gitt sine gaver – og disse gavene er tjenester i menigheten for å utruste alle hellige til sin tjeneste.    Her er det helt spesifikt snakke om gaver som gjøre de andre gavene bedre.   Dette er gaver som må brukes i en menighetssammenheng for å være meningsfylt. .

I Korinterne står det om Åndens manifestasjoner  og de gavene som kommer i første del av 1 Kor 12 er typisk mer spontane i sin karakter – det er DHÅ som slår inn på et tidspunkt med en virkning:

Vi har altså Faderens og Sønnens og DHÅs gaver   Faderens gaver kan vi gi stikkordet personlighet  – Sønnens gaver kan vi gi stikkordet utrustning  –    DHÅ gaver kan vi gi stikkordet spontan

Alle kalles nådegaver – fordi de er gitt oss av Gud uten at vi har fortjent å få dem – noen er Faderens gaver – skapergaver du er født med
Noen er Sønnens gaver – disippelgjørende gaver for å få de andre gavene i menigheten til å fungere – noe du har fått for å tjene i menigheten
Noen er Åndens gaver – som er Gud manifestert blant oss  – også til oppbyggelse   og disse gavene  ser det ut til at er mer spontane – slik  at alle som har Guds ånd fra tid til annen kan fungere i alle åndens gaver.

Tre hovedgrupper – men egentlig er hver gave en gruppe av gaver – fordi det er mange slags profetiske gaver, mange slags læregaver, mange slags evangelister.
De er ikke like. Det er viktig å ikke låse oppfatingen av de gavene som er nevnt i Bibelen til stereotyper   Som gavene er ulike så er også gavene med samme navn:  .
– en læregave kan være en gave  som er fantastisk bra til barn, men ikke god til voksne,
– en evangelist gave fungerer kjempebra på tomannshånd og på trikken, men ikke så god i store forsamlinger.

Vi må ikke låse våre oppfatninger ut fra at vi kjenner en person som tydelig er profet, også tenke at alle som er profeter er lik ham,    nei: gaven er i ulike utgaver,   den farges i tillegg av personen som har den  og den farges av den gavemixen personen har.

De fleste har nemlig flere enn en gave.   En person kan være profet og lærer, en annen kan ha læregave og  pastorgave  – når disse to fungerer så fungerer de veldig ulikt.   Det er til oppbyggelse, men det arter seg svært forskjellig.

III    (SE DIN GAVE OG BRUK DEN
Det viktige er ikke å sammenligne seg selv med andre – men å sammenligne seg selv med seg selv :  å se hva har Gud gitt meg –   det har jeg ansvar for å bruke

Det er noen  grunner til at Bibelen snakker om nådegaver:
Skal vi se nærmere på det som står i romerbrevet:
LES rom 12,3 – 8  Tenk ikke for store tanker om deg selv, men tenk sindig! Hver og en skal holde seg til det mål av tro som Gud har gitt ham.  4 Vi har én kropp, men mange lemmer, alle med ulike oppgaver.  5 På samme måte er vi alle én kropp i Kristus, men hver for oss er vi hverandres lemmer.  6 Vi har forskjellige nådegaver, alt etter den nåde Gud har gitt oss. Den som har profetisk gave, skal bruke den i samsvar med troen,  7 den som har en tjeneste, skal ta seg av sin tjeneste, den som er lærer, skal undervise,  8 og den som trøster, skal virkelig trøste. Den som gir av sitt eget, skal gjøre det uten baktanker, den som er satt til å lede, skal gjøre det med iver, den som viser barmhjertighet, skal gjøre det med glede.

Det som understrekes er at vi skal bruke det vi har fått – og utnytte det – ikke forsøke å være noe annet enn det vi er.  Men utnytte den kraften som er gitt oss i den nådegave vi har

Profetisk gave – profeter!
Diakon – diakoner!
Lærer – lær!
Formanings gave – forman!
Gi – gi av udelt hjerte!
Forstander – vær det med iver!
Barmhjertighet – gjør det med glede!

– Bruk hammeren med glede,  finn spikeren og slå.   Du som har skrujern finn skruen og skru.   Ikke tenk at jeg vil heller ha høvel jeg, men siden jeg ikke har det så bruker jeg hammeren som høvel – det blir kanskje litt vanskelig da.
Finn ut hvilken gave – hvilke  gaver du har og bruk dem – gi deg hen til å bruke det.

Enhver skal holde seg til det mål av tro som Gud har gitt ham, være sindig…   Det funker ikke  så bra om du prøver å være noe annet.

Charles Swindoll ga i 1870 et herlig illustrasjon
en gruppe dyr bestemte seg for å øke sin generelle velferd ved å starte en skole:  Fagkretsen bestod av svømming, løping, klatring og flyvning
– anda var en glimrende svømmer, men hadde mangler i det andre så hun gikk til treningen i klatring, løping og flyvning.  Etter mye slit ble hun bare litt bedre , men samtidig ble hun dårligere i svømming.
– Haren var en glimrende sprinter, så han var tvunget til å studere de andre fagene og etter en stund var  han bare en middelmådig sprinter
– Ekornet som fikk S i klatring ved opptak ble kjørt så hardt av lærerne i svømming og flyvning at hun gikk ut med bare en Ng i klatring ved avslutning
– Ørnen ble refset og måtte inn til rektor fordi han  steg med vinden opp til tretoppene i stedet for å klarte som lærerne bad han om.  Han var en uskikkelig elev enda han bare gjorde det som kom naturlig for  ham.

Finn din gave – bli god på å bruke den.   Det blir det trivsel av, det blir det bra arbeid av, det blir det frukt av.

alle er unike og viktige
ingen nådegave er representert hos flere enn 50% i en menighet. ??  legemet er eksemplet i Bibelen viktig  En kropp har mange deler,  vi har to føtter, to øyen, to armer – ikke 70 føtter .
– den nådegaven du har,  har under halvparten i menigheten.   Trolig langt under det også.  Derfor blir hver og en viktig
Peter Wagner:
– Det er gjort noen undersøkelser av kirkevekst forskere og jeg kan gi noen tall – som er gjennomsnitt, i Nordamerika:  evangelistens nådegave mindre enn 10% av de aktive medlemmene,   misjonærgave ca 1 %,    forbønnsgave ca 5%
Vi anerkjenner og oppmuntrer den enkelte.

IV  Gave og Dyd
–  nå er det sånn at en del av gavene også har tilsvarende dyder som alle kristne bør utvise til en viss grad:  alle kristne skal tjene , alle skal være gavmilde, gjestfrie , vitne om Jesus , være barmhjertige.   Det er gode handlinger vi alle er kalt til. Det er en del av å være kristen –
Men noen har en ekstra disposisjon i seg til å utføre disse handlingen, en ekstra fylde med nåde . en nådegave  som gjør at de kan gjøre disse gjerningene utover det vanlige,

De med nådegave til å gi gir ikke tiende, men kanskje 8-9 tiendeler.  De som har gjestfrihetens gave er ikke bare gjestfrie, men de fyller stua med gjester nesten hver dag. Og de gjør det med stor glede. De får energi av å gjøre det. De blir slitne også, men i sammenligning med dem som ikke har gaven så er forskjellen stor.
Den som ikke har dette som nådegave, må tenke litt ekstra på å være gjestfri, gi eller være barmhjertig. Han må gjøre en ekstra innsats for å snakke om Jesus. Men en evangelist trenger
ikke ta seg sammen for å snakke, han må heller ta seg sammen så han ikke snakker for mye!. Den som har nådegaven til å gi – ønsker å gi så mye at det blir et problem for ektefellen.
Har du gaven så gjør du det med en selvfølge, det går lett og du kjenner det naturlig. Du føler det så naturlig at du lett tenker at de som ikke gjør dette  like mye som deg må være ekstra sløve kristne . Du kan faktisk bli litt irritert, ”for dette er jo så lett, så er det så mange som ikke gjør det likevel!”

Å se at dette er nådegaver blir veldig frigjørende i fellesskapet. Fordi det frigjør de som ikke har nådegaven til å konsentrere seg om noe annet:
hvis du blir veldig sliten av å ha gjester, så skal du ikke slutte å være gjestfri – nei, men du må legge lista litt lavere, du bør ikke ha middagsgjester hver fredag, lørdag og søndag.  Du tappes aldeles for mye av det. Men de som har gaven – de får energi av å ha gjester flyt med den energien.  –  og bli ikke irriterte på de som ikke har like åpne hus!
.
Å se at det er nådegaver og at  det er dyder – frir oss fra irritasjon og tendensen til å bli fordømmende overfor dem som ikke gjør det samme som en selv.

– Jeg tror det er det samme med forbønn.   Det står ingen steder i Bibelen at forbønn er en nådegave. Men jeg lurer på om det er det likevel. Fordi jeg ser at noen mennesker elsker å be – de nyter det og får masse energi av det  – typisk nådegaveaktig.  Mens de fleste andre sliter med å be , de syns ikke de ber nok og føler en konstant dårlig samvittighet for det. – for dem å be for verden i to timer er en meget stor sak som de ikke klarer å gjøre to ganger i uka. Men for dem som har nådegaven til forbønn så oppleves ikke det som noe stort offer.  Det er mest glede. – litt offer, men mest glede
Hvis vi anerkjenner nådegaven i dette – så blir alle mer fri. Alle skal be – men ikke like mye – enhver skal holde seg til det mål av tro og nåde en har fått.

Det er ikke gitt at vi ser hva vi har med en gang,  Vi må prøve og kjenne etter, lære å kjenne oss selv.   Så jeg mener at det er viktig å prøve mange slags tjenester. Noen ganger må vi ta en tjeneste fordi den må gjøres – ikke fordi vi har nådegave til det, men fordi behovet er der.

Men skal vi få kraft i arbeidet så er det viktig at vi
1) ikke tar på oss oppgaver over lengre tid  ( mer enn et halv år?) som vi ikke har nådegave til – det blir veldig tungt,  demotiverende  ( Paulus: gjør det ikke større tanker enn du bør)  og kanskje tar du plassen til noen som skulle gjort dette – med gave og glede.
2) at vi tar oppgaver vi er utrustet til og jobber med å utvikle de gavene Gud har gitt

En veldig vesentlig vers:  ”Tjen hverandre, hver og en med den nådegave han har fått, som gode forvaltere av Guds mangfoldige nåde   1 Pet 4,10

Vi må flyte   på kraften i den nådegave vi har fått!!!

– Det får glede, motivasjon, og resultat

………….
Hvordan vite hva som er vår nådegave?

V  5 steg til å oppdage dine nådegaver
1) se hvilke muligheter som fins  – bli kjent med nådegavene  1 Kor 12,1 vær ikke uvitende
2) prøve ut  ( mange muligheter,  ”spontangavene er best egnet til uprøving i cellegruppa)  ta litt tid:    eks meg selv og preking  ( pråv alt og hold fast ved det gode 1 Tess 5)

3) legg merke til dine følelser ( tungt – lett,   slit – moro)  Fil 2,13
4) se på resultatene ( du kan forvente god frukt av det som er din gave)  Joh 15,16

5) hva sier resten av legemet ( menigheten, cellegruppa).   Hva slag respons gir de, hva sier de – får du forespørsler om å gjøre noe til stadighet, så kan det være fordi Gud vil lokke deg utpå/ ved at  de som spør ser noe i deg du selv ikke har vært klar over.

Samtidig kan andre korrigere oss hvis vi tror vi har noe vi ikke har. Vi må være ærlige overfor hverandre i dette.  Dumt om noen tror de har en gave – og så funker det ikke:   Det kan skjære ut dette:  for man får sin verdi av en tjeneste og hvis det da ikke funker, så går det på livet løs.     Trenger hele tiden bekreftelse og verdi på hvem vi er – mer enn hva vi gjør!!

Gud har en plan for oss  som menighet, og for deg og meg som enkelt mennesker – Det er blant annet å gjøre en jobb.
Til jobben har han gitt oss nådegaver – tilstrekkelig mange og  tilstrekkelig mangeartet

Vi trenger å lære å kjenne dem og bruke dem
Da gjør vi den jobben vi skal best mulig – med trivsel og glede.

AMEN