Nådegaver med glede og uten trøbbel – 15. mai

Vi er i en liten serie om nådegaver nå. Vi går gjennom noen fundamentale sannheter om dem.Sist så vi at nådegaver er redskaper for å gjøre en jobb.Rett redskap er halve jobben.Så finn ut hvilke redskaper du har fått – så vet du hva slags jobb du skal gjøre.Dette er fundamentalt for trivsel og for vekst.

Lytt til talen i mp3-format

Og dette hovedpoenget med nådegaver undervises tydelig i Romerbrevet 12.  der Paulus i sum sier: gjør det du er god på.

Og gavene han bruker som eksempel er typiske gaver som ligger i vår personlighet, måten vi er på , hva som gir oss energi, hva som ligger lett for oss.

I dag  skal  vi gå til den andre hovedstedet for undervisning om nådegaver, 1 Kor 12. Dette avsnittet har vi i Bibelen fordi en menighet hadde det veldig problematisk pga at de var opptatt av nådegaver.Og det er jo litt merkelig. Det som skulle være en bra for menighetens liv og arbeid lager trøbbel rett og slett. Men sånn er det i vår tid også.   Nådegaver er mange steder en årsak til trøbbel ikke bare til glede.
Så i dag noen lærdommer vi må ha med oss for at vi skal ha nådegaver i bruk hos oss til glede og ikke til trøbbel.

Det er de vi finner omtalt i 1 Kor 12, 4-11

I Nådegavene  kan gi mye glede

Nådegavene – særlig disse som er omtalt her, DHÅ gaver, er til stor glede.

Manifesterer Gud som levende her og nå
For de manifesterer at Gud er hos oss.  Jeg kan holde en tale: du blir oppbygd, men når noen kommer med en tunge og tydning:  da vil mange sterkere oppleve at Gud er her: og tydningen kan være veldig direkte.  Enda mer med profeti.For ikke snakke om helbredelse eller kraftige gjerninger:
– Gud trer ut av omtalen til tiltalen. Han står her og han lever!

Leder mennesker til tro
Sterkt for en som ikke tror.  Det er en gruppe kristne her i Oslo som er på Egertorget og Grønland hver uke og tilbyr mennesker forbønn. De gir ord, bilder og tiltalealt ettersom de opplever Guds ånd gi dem innskytelse til. Bare fra gårsdagen rapporterer de om 26 fysiske helbredelser ( de bad for 40)  og mange som opplever Gud på denne måten blir troende. De opplever at sannelig Gud må finnes når dette kan skje!

Levendegjør troen
Det er sterkt også for en som har trodd lenge , men som har hatt Gud mest  som et faktagrunnlag for livet , mer enn en levende relasjon.  Når disse gavene er i bruk trer Gud fram som levende. Han ser meg!
Og dette kan være mer enn bare en WOW opplevelse.

Styrker troen – og redder liv
En jeg kjenner var veldig deprimert i vinter, og i mars måned var det så ille at han ville ta sitt liv. Da fikk han en tekstmelding fra en person som hadde bedt for ham og opplevd at Gud ville si noe til han. Denne personer skrev dette og et bibelvers og sendte på sms.  I dag sier min venn at denne sms reddet livet hans.  For der talte Gud og han opplevde at Gud ikke hadde glemt ham.

Kan erfares av alle
Disse gavene er fantastiske – og jeg skulle gjerne se mer av dem, og jeg ønsker særlig at de skal være i bruk utenfor lokalene, ute blant ikke kristne: fordi de åpner for troen på Jesus.

En side ved disse gavene er at alle kristne kan få dem av og til.  Dette er ikke som gavene i Rom 12 som ligger i vår personlighet, men dette er Den Hellige Ånds manifeestasjoner, Ånden er i alle kristne og Han kan i gitte situasjoner åpenbare seg ved disse gavene gjennom alle de Han bor i.
– Jeg har profetert opp til mange ganger, men likevel vil jeg ikke kalle meg profet.
– Jeg har bedt og sett helbredelse noen ganger ( langt mindre enn jeg ønsker) men jeg vil ikke si at jeg har helbredelsens gave, men jeg har formidlet den et par ganger.

Og det kan du også: når behovet er der – du åpner deg og søker Gud så kan Den hellige Ånd manifestere seg gjennom disse gavene gjennom deg.

Søk Gud og vær åpen
Jeg ser i mitt liv at jeg har gått i perioder på hvor  åpen og søkende jeg har vært på disse gavene.   Livet er ikke helt likt hele tiden. Verken for deg eller meg, eller menigheten.

Jeg vil ikke at dette skal bli et strev – men vil holde det fram som en side av våre liv med Gud som har stort potensiale  – og som jeg nok tror flere kan åpne seg for og i større grad erfare.
– Bruk cellegruppene til å søke Gud for disse gavene – og våg å vær stille og la ham sette noe i gang.
Han er jo her!

Så litt om trøbbelet. Bruken av disse gavene kan by på litt trøbbel.
II Nådegavene kan også føre med seg mye trøbbel

La meg bruke Mike Bickles historie som illustrasjon.
Pastoren Mike Bickle kom  fra en konservativ evangelisk bakgrunn. Der de trodde at de nådegavene som er omtalt i 1 kor 12 kun ble gitt av Gud kun før  det nye testamente samlet.  Dette var ikke noe kristne i dag kunne eller skulle ha.  Og hvis noen mente de hadde noe av dette – var de blitt lurt .  Det gjalt å ikke legge noen vekt på opplevelser og ytringer. Ordet – det skrevne – var det eneste som var viktig.
– Et sånt miljø kan være veldig trygt og godt, men mange kan nok også oppleve at Gud blir litt fjern: det er den gang da,  men ikke nå,   til det som står i Bbibelen.

Mike  møtte hnoen profeter som profeterte inn i hans liv og profeterte naturkatastrofer nøyaktig på datoen – og han ble så rystet av det at han endret syn.   Nå var det åndelige gaver for alle penga. Gud taler jo nå – rett inn i sitasjonen.
Han startet en ny menighet i Kansas City og det var viktig at de skulle la Gud tale så mye han ville. Det var plassert to mikrofoner fremst i salen og alle som hadde noe fra Gud kunne komme å meddele det. Det var ingen sensur.  Gud fikk tale.(!)
Det var så nytt og spennende at menigheten vokste meget raskt. Ryktet gikk:  på en søndag kunne de få  300 nye medlemmer – men neste søndag kunne de miste 300 medlemmer.   Fordi  ikke alle åndelige ytringer var like tillitvekkende. En av gudstjeneste fra den tiden  har i menighetsmiljøet  senere blitt kjent som dagen med de to duellerende profetene:  to personer hadde hver din mikrofon og profeterte mot hverandre.
Kansas City profetene tok det helt ut.  Og de synliggjør veldig godt det som er trøbbelet som kan oppstå når slike åndelige manifestasjoner kommer til utrykk.

Spørsmålene er
Hvilken autoritet skal slike ting ha?
– Skal vi følge det som sies som om det er Gud selv som taler?  Hvis det er Gud som taler så må vi vel det eller?
Hvor sprøtt kan det være?
–   Det virker litt rart at vi skal sette fyr på altertavlen i menigheten, men Gud har jo bedt folk i GT om å gjør farligere ting enn dette, hvordan kan jeg våge å ikke lyde Gud?    ( en norsk pastor brente opp altertavlen i en menighet i nordnorge,  i 1992 på en profeti)
Hvem kan avgjøre om dette er ekte?
–  Hvordan kan jeg ( lille meg)  våge å avvise dette?  Tenk om det er fra Gud?”   det er kanskje best å gjøre det.
– Er det bare de som selv får det som kan avgjøre det? (kjære vakre vene,..)
– Hva vil det se at noe er ekte?  Viktigere enn Bibelen siden det er her og nå? Viktigere enn din egen bedømmelse? – er det tilltatt å være uenig?  Eller….

– Hvis det ikke er Gud 100 % , er det da en demon 100%?    En blanding av begge?  En  psykisk sykdom?  Fri diktning og manipulasjon eller hva?

Utrygghet og usikkerhet, gjør at ganske mange er godt fornøyd med å ha lite nådegaver og åpenbaringer å forholde seg til. Det er rett og slett  for problematisk.

Det bringer meg til det  andre store trøbbelet er bruken av disse gavene ofte har medvirket til å skape et a lag og et be lag blant oss kristne..

Et a lag og et b  lag.

A laget er de som  har en av Den Hellige Ånds  gaver: tungetale,  profeti, eller kunnskapstale  Disse blir oppfattet som spesielt  velsignet av Gud og  de får  autoritet i kraft av dette.  De har noe de skulle ha sagt
B laget er de som ikke har disse manifestasjonene,    De føler ofte at de ikke er like velsignet av Gud. De tenker at de ikke har noe de skulle ha sagt om åndelige spørsmål. De føler seg underlegne.

Dette er ille nok – men et tredje trøbbel er heller ikke uvanlig – og det er utmattelsen som kommer etter å ha vært i et slikt menighetsmiljø lenge.
Utmattelse – skadet tro
Mange ønsker å oppleve disse åndelige manifestasjonene og kan ta både en og tre lange faster for å få del i det. De kan dra på leire og konferanser, komme fram til forbønn massevis av ganger – og holdt fast ved løftene  flere titalls ganger – men likevel ikke opplevd slike åndelige manifestasjoner som de ser at de i a laget er velsignet med – og da setter utmattelsen inn:  De blir rett og slett utslitt.
Og i utmattelsen kommer depresjonen  både åndelig og sjelelig. ”Gud bryr seg ikke om meg” mao ” jeg er ikke noe verd” ,  eller   ” ettersom dette ikke fungerer – så fins ikke Gud” .

Disse nådegavene kan gi glede og trøbbel….

III Hvordan kan vi få gleden ved dem – og unngå trøbbelet?

Bakgrunn for denne teksten
I Korint bestod menigheten av mennesker fra alle samfunnslag, fra mange ulike etniske grupper og med ulik religiøs bakgrunn.    De hadde opplevd Jesus – og  opplevd en enorm frihet:
-slavene var like verdifulle som de som eide dem,
-kvinnene var like verdifulle som sine ektemenn,
-hedninger like verdifulle som jøder .
Det var en sosial revolusjon – de var i samme menighet og Gud brydde seg like mye om alle, og Gud  talte gjennom folk fra alle samfunnslag og grupperinger. .

Men selv om de hadde opplevd dette og visste om at evangeliet gjorde alle like – så gjorde de ulike ting som holdt på å ødelegge menighetens enhet og Jesus formidlingen gjennom menigheten
– De grupperte seg i klikker og samlet seg i konservative og progressive, intellektuelle og meditative, åndelige og ordinære.
– kjærlighetsmåltidet utartet seg til å bli et måltid som viste fram forskjellen på fattig og rik,  de rike spiste sine overdådige retter for seg selv og de fattige måtte gå sultne fra bordet. .
– og når de hadde gudstjeneste så gjorde de bruken av nådegavene til en konkurranseform:
De hadde ”verdensmesterskap” i tungetale:  hvem taler høyest og lengst?  Hvem har sterkest åpenbaringer – mest spektakulære ytringer?   Han er åndeligst

Guds nådegaver, Guds åndelige manifestasjoner og Guds virke i menigheten, ble måter å fremheve seg selv på, skaffe seg posisjoner og innflytelse.  Det motsatte av evangeliet. Evangeliet handler jo om at man ikke har sin verdi i hva man kan eller hvor mye man har av noe – men av at man er elsket av Gud.  Så måten de brukte nådegavene  var i direkte motsetning til selve evangeliet.

Og dette  tar Paulus tak i –   dette er ikke en undervisning om de ulike gavene,  men om vår holdning til dem og om kunnskap.    Hvordan de kan bli til glede og ikke til trøbbel.

Kap 12 vers 1 Når det gjelder Åndens gaver, søsken, vil jeg at dere skal ha kunnskap om dem.

KUNNSKAP er viktig, det er basis for at gavene blir brukt til glede og til minimalt med trøbbel.
1. EKTE ÅNDSUTRYKK ER NATURLIGE OG JESUSSENTRERTE V 1-3

Mange av de kristne hadde tidligere vært med i ulike sekter og religioner. Det var mange av dem i Korint, særlig såkalte mysteriereligioner.  Et særtrekk ved dem var åndelige opplevelser.  De hadde sterke åndelig opplevelser som transer – høre stemmer – orakel tale fra guden ,    syner og  henrykkelser.
Paulus sier. Dere ble dratt og revet med  til de stumme avgudene.   I disse sektene skjedde litt av vært og kriteriet på om noe var åndelig  var graden av overnaturlighet. Jo mer ekstase, jo mer åndelig.

Men slik er det ikke for oss når vi er kristne.   Vi blir ikke drevet og tvunget hit og dit uten selv å ha kontroll. Slik er ikke Gud med oss.    Profetene har herredømme over ånden som taler gjennom dem ( 1 kor 14, 32)   Det er overhode ikke noe ekthetsbevis at personen som ytrer seg ikke har kontroll på hva han gjør eller sier.   Tvert imot, det er slik demonene virker i mysteriereligionene – de stumme avgudene. Men ikke Herren.   En kristen som er fylt av DHÅ vet hva han gjør og har ansvar for det han gjør. Og kan stilles til ansvar for hva han sier og gjør.
– det er veldig viktig at vi har kunnskap om dette.  Jeg har møtt kristne som blir mer imponert jo mer sær en åndelig ytring er.    For 15 år siden hadde vi en bevegelse her i landet der” profeten”  var i transe og ikke husker hva han har sagt etterpå.  Flere mente da at dette var spesielt ekte, budskapet var helt rent fordi det var minimalt berørt av han som formidlet det, han husket ikke noe av hva han hadde sagt for han var i en slags transe.  Helt galt.  Hvis en person kommer med ytringer i den type transe , så legg det tilside. Det er ikke noe vi som kristne skal forholde oss til .
Første ekthetstest: det åndelige er ganske naturlig

2) Den andre ”ekthetskriteriet” er innholdet:  ”ingen som taler i Ånden  kan si forbannet er Jesus og ingen kan si Jesus er Herre uten i Den Hellige Ånd”

– det er selvsagt ikke snakk om at man ikke kan uttale ordene.    MEN  ingen som taler drevet av DHÅ kan si noe som forbanner Jesus, som sier at Jesus ikke er enestående, eller ikke er den eneste verdens frelser.   Den Hellige Ånde vil alltid forherlige Jesus. Det er hans oppgave..   Og han vil alltid uansett på hvilken måte han manifesterer seg søke å forherlige Jesus – som den han er, frelser og Herre, Han som ga sitt liv for oss på Golgata. Han som  tilgir og reiser opp. Han som kommer med nåde over nåde. Han som er Herre over alle.    En grunnleggende ekthetstest er om den åndelige ytring er evangelisk-  ikke lovisk,  Jesussentrert – ikke menneskeorientert

Det er altså en formtest og en innholdstest på åndelige ytringer.      I form – er det naturlig i betydning at personen kan stilles til ansvar for det som siees eller gjøres.   at det ikke fremkommer som under tvang eller i bevisstløshet.  Og at innholder løfter vår tillitt til Jesus.
2.  ALLE  NÅDEGAVER ER LIKE ÅNDELIGE !

V4 det er forskjelllige nådegaver, men Ånden er den samme, Det er forskjellige tjeneste, men Herren er den samme. Det er forskjellige kraftige virkninger, men Gud er den sammen han som virker alt i alle…

Det fins veldig mange nådegaver, Men alle er like åndelige. Alle er like mye fra Gud. Lag ikke et skille der dere tenker at gaven til å tjene på kjøkkenet er mindre åndelig enn å profetere eller helbrede. Alt er av Gud.

Det betyr at det fins ikke noe A lag og B lag.
Den som har helbredelsesgave er ikke mer åndelig enn den som har gave til å hjelpe
Den som profeterer er ikke mer velsignet av Gud enn den som har barmhjertighetsgave

Det er  samme Ånd som gir, samme Herre bak  Det er samme Gud som har gitt oss disse gavene.    De har ikke noe innbyrdes konkurranseforhold. Men de har en innbyrdes enhet  i kraft av at det er samme Ånd, samme Herre samme Far.

De er som legemet sier Paulus:
kroppen vår er ett legeme – men den består av mange deler.  Og de delene er veldig ulike.

Det er nødvendig at de er ulike.  Hvis hele kroppen var øye – hvordan ville det blitt?    Et nokså begrenset menneske, vi så langt, men vi kunne ikke høre, ikke bevege oss og det ville ikke være rare menneske.    Kroppen fungerer best når alle delene er ulike

Det er nødvendig at alle delene anerkjenner enheten og  samarbeider!
– om nå foten sier: fordi jeg ikke er hånd, hører jeg ikke med til kroppen” – ja det skulle tatt seg ut  –  en fot som gikk av sted på egenhånd!      En merkverdighet som hinket bortover, og hva med resten –  karret seg bortover veien –  det går saktere og armene får belastningskader.
Nei slik kan det ikke være – foten er en del av kroppen og må samarbeide med resten
Da blir det veldig bra!!!  Når alle er med – og gjør det de er satt til blir ingen overbelastet og sykemeldt

Synlig og usynlige er like viktige Alle hører med.    Om du er profet eller lærer, om du har gave til å hjelpe eller til barmhjertighet, om gaven er veldig synlig i menighetsamlingen eller om den er usynlig – alle hører med og er viktige.

Ingen er i en spesielt utvalgt elite. Det er bra at du har kunnskapsgave og kan be for folk på gata. Men du er ikke mer åndelig enn den som aldri har talt i tunger

Det er bra at du har gave til å se praktiske behov og vasker kjøkkenet – og du er like meningsberettiget om  bibelske spørsmål som den som profeterer.

3.  GUD BESTEMMER HVILKE GAVER SOM GIS OG TIL HVEM
v.11 alt dette virker den ene og samme Ånd, som deler ut til hver enkelt etter som han vil.

Vi kan ønske oss gaver, vi kan be om gaver  Men det er ikke vi som bestemmer.

Det er sunt for kroppen
Hvis vi bestemte hvordan ville legemet da se ut?
– Noen menigheter tror jeg  ville sett vært veldig rare ut: alle vil være profeter-  et legeme med 40 øyne, men bare et ben og ingen armer?
– Andre menigheter er det kanskje sånn at ingen vill være synlige:  som et legeme med mye av det som er under klærne med ingen armer og ben.
Jeg er redd for at legemet ville sett litt rart ut om vi skulle bestemme. At Gud bestemmer er det eneste som gjør at legeme kan være sunt

Det frir oss fra åndelig stress
At Gud bestemmer frir oss også fra åndelig stress, der vi tror det er oss det kommer an på hele tiden.  For det er det ikke. Stress deg ikke opp. La Gud gi det han vil.
Søk Ham for å møte Ham – det er bra for det er ditt liv, men 40 dagers faste for å bli med i den åndelige eliten av  de som profeterer og helbreder – en slik søken har stort trøbbelpotensiale.

4: NÅDEGAVENE ER GITT AV NÅDE

Korinterne hadde mange nådegaver – de manglet ingen nådegave, skriver Paulus i kap 1.   Da skulle man tro at de også var en meget velsignet og sterk , solid moden menighet.

Men det var de ikke.
De hadde større problemer enn de fleste menigheter.  Hvordan kan det henge sammen?

Det henger sammen med evangeliet.
Gud gir av nåde – ikke fortjeneste
Men det er det så lett å glemme.

Gud gir gavene  –  ikke fordi vi har fortjent det ved å ha oppnådd et visst modenhetsnivå
Gud gir gavene – ikke som belønning for at vi har fått på plass en rette teologien
Gud gir gavene – ikke fordi vi har kvittet oss med visse synder og oppnådd en viss hellighet.
Han gir dem av nåde!

Det er faktisk ingen sammenheng mellom åndelig begavelse og modenhet. Når man tenker slik tenker man lovisk.

Dette er enormt viktig å vite, huske og trekke konsekvensene av.

1) Unngå stygge fall
For den som har fått en sterk nådegave kan hvis han ikke er bevisst nåden bli
bli stolt og selvtilfreds – det var korinternes problem, noen tenkte de var mer Guds yndlinger enn de andre fordi de hadde visse gaver, de tenkte at de tenkte at de var med åndelige – og de tenkte : alt er bra med oss  – for Gud velsigner oss jo med disse gavene.
– Og da tok de ikke oppgjør med synd, og synd fikk utvikle seg under skyggen av de sterke åndelige gavene.
Men dette er jo en lovisk og verdslig tankegang: ”Ettersom Gud har gitt disse gavene – så må vi ha fortjent det med våre liv, så våre liv er ok og vi er bedre enn de andre.”
Det er ganske farlig for da vil du ikke ta oppgjør med synd i livet – for du blir jo brukt av Gud likevel:   jeg tror det  dette som gjør at meget begavede predikanter. Jimmy Swaggert,   Tim Backer  og  Ted Haggart  kunne leve i så grov synd samtidig som de forkynte evangeliet for tusenvis av mennesker ( til stor velsignelse – for forkynnelsen var utfra en nådegave)

Det er viktig at vi Lev i lyset la Gud tale til oss om våre egne liv, ellers kan vi selv bli lurt av at Gud bruker oss ved den nådegave vi har – så tror vi at det betyr at Gud er fornøyd med våre liv.   Det er ingen sammenheng

2) Unngå å gi autoritet til de  som ikke skal ha det.
Den loviske tankegangen  er at   hvis en person har en sterk synlig gave, f. eks  helbredelsesnådegave, eller en veldig profetisk gave  så betyr det at Gud har gitt ham ( eller hun ) det fordi de lever rett eller har rett teologi.    Men sånn er det ikke. Evangeliet sier det så tydelig: vi får ikke fordi vi fortjener det, men fordi Gud er nådig.  Det er superviktig at vi er tenker evangelisk hele veien.   Eller så kan vi enda opp veldig galt
En person kan ha veldig sterke nådegaver, men være helt på bærtur i sin teologi.   Han bør altså ikke være lærer, han bør ikke lyttes til i det hele tatt når han snakker om teologisk spørsmål, men mange gjør det fordi han har en sterk profetisk tjeneste.
En  person kan ha en sterk evangelistgave, men han kan ha store problemer i sitt personlige liv likevel.   Vi bør merke oss at Bibelen gir enn rekke kvalifikasjoner til de som skal lede en menighet, være eldste. Men ingen av kvalifikasjonene er at man skal ha noen bestemte nådegaver. For  i  eldste funksjon er det modenhet , visdom og forbilde som er viktigste
Noe av det de lærte i   Kansas City  av dyrkjøpt erfaring var:  ikke la profetene lede menigheten. Let the prophet prophesy!! dont let him lead or teach!

Korintermenigheten viser dette tydelig, og flere kjente predikanter viser også dette:
W Branham hadde  kanskje det 20 århundres sterkeste helbredelsestjeneste. Tusenvis av mennesker ble  helbredet for alvorlige sykdommer, og ingen våget å  stille spørsmål til ham.  Dermed ble han alene, en solospiller uten et nært nettverk som kunne korrigere ham.  Han fikk ettervært  merkeligere og merkeligere teologiske ideer. Blant annet lærte han om to klasser kristne,  – det passerte glatt hos mange fordi mannen var jo så salvet av Gud, men så fornektet han treeenigheten, det ble litt verre, så forkynte han at han var den nye Elias som var den siste før Jesu gjenkomst, og  før det ble enda mer sært døde han i en bilulykke.    Men poenget : hele tiden mens han forkynte teologisk sterkt avvikende tanker ( vranglære)  ble mennesker frelst og helbredet.

Hvordan kan Gud tillate noe slikt?

Tja, hva skal Gud gjøre da – innføre et annet prinsipp enn nåde?   At bare de kan få hans nådegaver som har rett teologi, rett livsførsel og 100% modenhet?   Hvor mange kan Gud bruke da?

Jeg syns vi skal være glad for at Gud bruker oss pga nåde og ikke pga fortjeneste:

Når vi har det klart i vår bevissthet:  så unngår vi at folk som har sterke gaver, får autoritet de ellers ikke bør ha

3) Gi frimodighet til alle

Fordi det er nåde kan alle bli brukt  med det han har GITT oss – ikke fordi vi lever et 100% rett liv, eller skjønner alle bibelske sannheter i sin dybde- Han bruker oss av nåde.

Du er ikke ubrukelig om noe er vanskelig i ditt liv.  Gud kan bruke deg med kjempestor velsignelse selv om du ikke har lest Bibelen på en uke og selv om du har feil oppfatning om  evig fortapelse.   Gud bruker deg ikke pga – men på tross av.  Det er Guds nåde . Det er evangeliet.

vi får  nådegaver av bare nåde, vi kan bruke nådegaver, av bare nåde!!!!

Vi kan våge å bli brukt av Gud selv om vi  ikke er perfekt.   Det er herlig:  Du  må ikke være fullkommen..    Du kan få noe fra Gud like vel som du kan gi videre til oppbyggelse.  Kanskje en profeti, kanskje en helbredelse,    Du kan bli brukt selv om du har feil teologi.

Halleluja så herlig jeg syns dette er:  Vi kan både unge og gamle, uerfarne og erfarne,  enkle og rare – med mangler og det ene og det andre:  vi kan bli brukt av Gud

Ta vare på denne  kunnskapen så vi ikke ført vill,  så vi ikke havner i trøbbel, men så vi har tillitt til Gud og med frimodighet lar oss bruke av Ham.

AMEN